Lokalsykehus for ever?

Her i landet pågår det kontinuerlig en debatt for og mot lokalsykehus. Det er til ei hver tid et eller annet lokalsamfunn et eller annet sted i Norge som kjemper for et sykehus akkurat der de bor, og det er sjelden noen som er i mot, bortsett fra politikerne. De store stygge politikerne. Og styrene i helseforetakene. Slemme mennesker i dress hele gjengen

Argumentasjonen for sykehus er at folk ikke føler seg trygge med sykehuset langt unna. Argumentasjonen fra de få som er i mot handler gjerne om økonomi, men også om å gi folk et best mulig helsetilbud. Og jeg tror faktisk de mener det. For tilbudet på et lokalsykehus vil aldri bli like bra som på et større sykehus. Greit nok når du skal ha en normal fødsel eller ligge på en sengepost og få behandling. Men når uhellet skikkelig er ute, vil ikke lokalsykehuset alltid ha tilstrekkelige funksjoner. Og blir da en falsk trygghet.

Så hva handler egentlig disse debattene om? Jeg får oftere og oftere følelsen av at de ikke handler om et best mulig helsetilbud. I Møre og Romsdal pågår det nå en oppheita debatt om nytt sykehus i Molde. Noe sier meg at aggresjonen ikke ville vært så sterk over at bygginga av nytt sykehus ble utsatt, hvis det ikke hadde vært for at Kristiansund fikk beholde sine sykehusfunksjoner. Innbyggerne i de to byene har ifølge media liggi i krig med hverandre lenge om hvem som skal ha sykehus. Noe som underbygger mine mistanker om at lokalsykehusdebatter i stor grad er basert på vikarierende argumentasjon. Det handler ikke egentlig om helsetilbudet, det handler om sjølbildet til lokalsamfunnet.

Det er det samme når noen prøver å legge ned småskolene i distriktene. Tro meg, jeg vil at folk skal bo på landet. Jeg er for landbrukssubsidier og distriktsvennlige tiltak. Men jeg veit godt at det ikke er særlig attraktivt å gå på ei lita skole uten noe særlig sosialt miljø og bli sjokkskadd når du har levd et beskytta liv på småskole og plutselig blir kasta til ulvene i fjerde klasse. Jeg syntes det var befriende å begynne på ei større skole. Derfor skjønner jeg ikke argumentasjonen om at småskoler er så bra, fordi elevene får et trygt miljø og bedre oppfølging av lærerne. Jeg kjenner lærere som er glade for at de små skolene de har jobba på blir slått sammen med noe større. Fordi de ser at elevene trenger et større miljø. Hvorfor kjemper da foreldrene deres og alle andre for å beholde skolene? Jo, for å bevare et samlingspunkt i lokalmiljøet.

Jeg liker folk med engasjement, og jeg liker folk som greier å mobilisere engasjement. hos andre Men engasjementet blir for navlebeskuende. I bunn og grunn handler det om at folk vil føde rett borti høgget fra der de bor. Og at kidsa skal kunne gå på skolen et meter hjemmefra. Det er sikker bra å slippe å reise så langt for å føde, men jeg tviler på at det er dråpen som får folk til ikke å flytte til bygda di. Eller at kidsa de føder ikke får gå på skole en meter hjemmefra, i en klasse der alle er stesøsken eller søskenbarn.

Det er alltid fint å ha noen å hate, og det er enkelt å hate folk som sitter i posisjon. Jeg tror engasjementet kan brukes på noe bedre. Hvis du er så opptatt av lokalsamfunnet kan du jo bruke engasjementet på å skape noe sjøl. Det vil komme færre tilflytta turnusleger når lokalsykehuset er lagt ned, men vær litt kul og folk vil kanskje flytte dit uansett. Jeg kommer aldri til å flytte til hjembygda mi. Det er fordi folk sitter bak kjøkkengardinene sine og slenger dritt. Men jeg veit av et par kule bygder som har greid å tiltrekke seg kule mennesker med engasjement, gøts og god sjøltillit. Som bruker kreftene sine på noe annet enn å gå i fakkeltog for å si at de hater folk i Oslo.

Det handler vel i bunn og grunn om at nedlagte lokalsykehus og småskoler krenker sjølbildet til bygda. Men husk, dere fiksa å leve på bygda før dere fikk vinmonopol og etter at postkontoret ble lagt ned også. Bruk engasjementet på noe kult for bygda heller. Og hvis det viktigste er å ha kort vei til legen, er det kulere å prøve å få tak i en kommunelege som faktisk vil bo der. Som ikke er 70 år og snakker et østeuropeisk språk ingen forstår og flytter derfra så fort han finner noe annet å gjøre. Da vil jo faktisk folk gidde å gå til legen før de er så dausjuke at det uansett ikke er bruk for et sykehus i mils omkrets.