Hvem dreper Magnhild? En påskekrim i litt for mange deler


Det er en lys og jævlig morgen. Magnhild kunne godt tenke seg å sove en del timer til, men niesa hennes, Karoline, har for lenge siden brukt henne som trampoline og krevd hennes fulle oppvåkning. Ute på kjøkkenet står Magnhilds mor og koker egg og te mens påskekyllingen i syntetisk ull fra 1987 henger og dingler i vinduet. Det er på tide for Magnhild å innse realitetene: Hun er stuck i ei alt for lita hytte på påskefjellet sammen med mor, far, bror og niese. Hun kommer ikke til å overleve ei heil uke.

Magnhild burde ha skjønt det for lenge siden. Sånn cirka allerede da hennes bror, Øyvind den grusomme, insisterte på å kjøre opp klokken seks på morgenen “for da var det så lite trafikk”. Det var det slett ikke, så det eneste resultatet var at Magnhild satt i forsetet og balanserte på det ikke så veldig hyggelige stadiet mellom full og fyllesyk mens Karoline satt i baksetet og hylte fordi hun ikke hadde med Hello Kitty-dukka si. Alle var enige om at det
ikke var en hyggelig tur.

Men nå er hun altså her. Og hun frykter for sitt liv. Hun frykter for Karoline, som kommer til å hoppe henne ihjel og skrike hull i hodet hennes og i hvert fall ta livet av all hennes tålmodighet. Hun frykter for sin egen mor. Mora, som kommer til å overbevise Magnhild nok en gang om at hun ikke får til noen ting i livet og at alt Magnhild fakisk har oppnådd er ting som ikke betyr en dritt. Og hun frykter for mye mer, men orker ikke å tenke på det akkurat nå.

For nå må faktisk Magnhild stå opp alt for tidlig og spise alle de egga mora har kokt. Hun må sitte der ved det trange spisebordet i furu og fortelle om alt hun ikke har gjort siden sist. Den mannen hun ikke har fått siden sist. De ungene hun ikke kommer til å få og som hun hvert fall ikke kommer til å få nå når Karoline har gitt henne en overdose. Hun må fortelle om den boka hun ikke har skrevet, den ferien hun likevel ikke hadde råd til og de besøkene hun ikke har gjort til diverse tanter og annen ubrukelig slekt. Og alt dette må hun gjøre mens hun spiser usalta egg fordi verdens mest ubrukelige bror har okkupert det høneforma saltkaret en gang for alle takket være sin overdrevne tiltrekningskraft på høner.

Og Magnhild lever så sakte at hun kjenner at hun dør. Allerede har hun mistet sitt faste holdepunkt i livet: shabby fredag-innlegget hun skulle ha skrevet for noen dager siden. De siste dagers hendelser har drept selvrespekten hennes fullstendig. Og sjansene er små for at hun kommer til å takle en uke hvor det største høydepunktet er et nytt kryssord i DN. Det blir noen nervepirrende dager, rekker hun å tenke. Før påskestemninga tar henne og en ekstra nyhetssending på NRK melder at Norge kommer til å gå tom for egg.

Kommer Magnhild til å leve for sakte til å overleve? Vil Karoline bli skyldig i mord i alt for ung alder eller offer for brutalt mord fra en litt for sinna tante? Vil Magnhilds mor endelig få overbevist Magnhild om at hennes liv slett ikke er noe verdt? Kommer Norges eggkrise til å bli løst? Hvilket vær blir det på det påskefjellet Magnhild ikke er på? Hvem er skyldig i Magnhilds totalhavarerte selvrespekt? Følg med i neste episode.

1,125 comments

  1. Lene

    Jeg venter i spenning! Er ikke helt sikker på om dette er påskenøtt eller påskekrim…? Eggende er det i uansett (sorry,den var bløt,bløtkokt..(dette blir verre og verre))
    Klem
    Lene

  2. motorpotet

    Det er lett å se at du lider av akutt foreldreoverdose. Trass er det tydligste symptomet her. Trass-Magnhild!
    Beste måten å forhindre dette på er å være barnslig. Bytt ut saltet med sukker i saltbøssa og du skal se at påskemorgen slukker sorgen når slektningene slikker seg usikkert rundt munnen og lurer på hva som har skjedd. Da tenker de sikkert at ingen kan være så barnslige i voksen alder – men den kan du jo!