Realitetsorienterende julekalender #19: Om å skrive bøker om å skrive bøker

En realitetsorientering om bøker er at de ofte handler om å skrive bøker. Men hvor mange lesere er det egentlig som kjenner seg igjen i det?

Er du bittelittegranne lei av debatten om debatten om debatten? Ta en titt på litteraturens verden. Jeg meiner, hvor mange bøker har du egentlig lest som ikke mer eller mindre handler om en eller annen som skriver bøker? Ofte er det hovedkarakteren, og da handler boka usannsynlig mye om hvordan det er å skrive bøker. Det har vi etterhvert forstått, at det er hårda bud. Særlig hvis du er mann – da er du garantert nevrotisk, alkoholisert, skilt fra kone og samfunnet forøvrig og ute av stand til å få gjort noe som helst med livet ditt. Hvis du er kvinne, kan det hende du slipper unna med å ha sjukt masse mer sko enn en forfatterlønn burde gi deg råd til og bruke sjukt mye mer tid på kafe med venner enn en forfatter har tid til.

Ellers så kan det jo hende at bøkene handler om hovedkarakterer som på et eller annet vis henger med folk som skriver bøker. Hvis det er kvinner, kan du nesten garantere at de er forelska i en eldre, visere forfattermann. Hvis det er menn, har de gjerne venner og/eller uvenner som driver med sånt. Og disse folka som skriver bøker, de henger gjerne med andre som skriver bøker. Og de ligger sammen. Og de skriver om hverandre. Og til hverandre. Og vi andre, vi skal bare se på. Det er spesielt slitsomt i den norske, litterære verdenen. For det er ikke så mange folk som skriver bøker i Norge som du gjerne måtte tro. Så liva til de som gjør det, burde være behørig dekka snart om det skal være en viss realisme i det.

Det er i det hele tatt utrolig hvor mange som skriver bøker hvis man skal dømme ut i fra litteraturen. Alle har selvfølgelig en forfatter i magen eller vennekretsen. Hallo, det er mer vanlig enn å kjenne en lærer, liksom. Bort sett fra at… nei, det er det ikke. For helt ærlig, hvis du tenker etter og er ærlig med deg selv: Hvor mange nevrotiske forfattere har du egentlig i den utvida vennekretsen din? Og hvor mange lærere?

Det er da jeg bare blir litt oppgitt. Altså, jeg skjønner det der med å skrive om et miljø du kjenner. Og at forfattere kjenner forfattermiljø. Men kan de ikke også tenke littegranne på oss lesere? Vi lesere vi vil gjerne kjenne oss litt igjen i miljøene innimellom. Kanskje bli litt svak for karakterene fordi vi identifiserer oss med noe hos dem. Jeg sier ikke at vi må det alltid, men noen ganger hadde vært fint. Og siden de færreste av oss skriver bøker eller henger med alle de få som gjør det, så trenger vi altså et miljøskifte.

Derfor altså en bønn fra en leser som har lest veldig mange bøker om å skrive bøker: Begynn og heng med litt nye folk. Og skriv om det. Så lover jeg å lese boka om alt annet enn boka.

På forhånd takk.