Ok, jeg har innsett følgende:
- Hvis man får plass i avisa eller annen oppmerksomhet, er man visstnok politisk korrekt.
- Å være politisk korrekt har etter hvert blitt et tomt skjellsord. Det blir brukt mot meg hver gang jeg får litt ekstra oppmerksomhet, enten det er på Twitter, VG eller Aftenposten.
- “Politisk korrekt” blir også brukt mot meg av folk som er uenige, men ikke gidder tenke lenge nok til å komme med motargumenter.
Til det vil jeg bare si følgende:
- Som svært mange andre, skriver jeg fordi jeg har visse verdier og standpunkt jeg gjerne vil hevde. Hvis noen oppfatter dem som politisk korrekte, er det for meg positivt, siden det betyr at en majoritet av befolkningen er enig med meg. Å være opprørsk er for meg ikke noe mål i seg selv. Men i likhet med svært mange andre, finner jeg ikke først ut hva som er politisk korrekt for så å skrive noe.
- Jeg skriver en personlig blogg. Hvis det jeg skriver der, ikke skal være uttrykk for mine personlige meininger, kan jeg like gjerne legge den ned. Noen ganger er det jeg sier i tråd med det som regnes som politisk korrekt, andre ganger ikke. Det er meg revnende likegyldig.
- Jeg skriver for å formidle til andre. Selvfølgelig ønsker jeg at det jeg skriver, skal leses. Så lenge budskapet er viktig for meg, er det helt supert om avisene publiserer det.
- Avisene har ikke egne meninger. De er avhengige av at andre har meninger. De er også avhengige av at folk er uenige. Da kan vel ikke alle som kommer på trykk, være politisk korrekte?
- Mange av de skribentene og politikerne jeg er mest glad i, er de som oftest får slengt i trynet at de er politisk korrekte, ofte fordi de befinner seg på venstresida. Hvis noen ønsker å sette meg i bås med dem, er det meg en ære.
Jeg kårer herved PK-stempling til dagens offentlighets mest brukte hersketeknikk. Det er en måte å nedgradere mennesker på fra meningsbærere til flokkdyr, fra modig til uviktig. Og det er en måte å ta brodden av meninger på ved å kalle dem uviktig. Det er også svært ofte brukt for å gjøre kvinner irrelvante, ufarlige og dumme. Litt som den gangen man kalte alle kvinner som heva stemmen hysteriske.
Hvis du ikke har noe annet å komme med enn å kalle folk politisk korrekte, kan du bare gi faen. Hersketeknikker gir jeg nemlig faen i.
Du stiger litt i kurs nå Magnhild. Jeg er helt enig i at “Å være opprørsk er for meg ikke noe mål i seg selv.” Så sant som det er sagt.
Men her er noen av problemene;
1) Vi har ikke politisk nøytrale aviser.
)
Historisk sett har nesten aldri hatt politisk nøytrale aviser. Dagbladet er liberalt, aftenposten “konservativt/blå”, klassekampen kommunistisk/marxistisk. De har vært ærlig om det, og i lederen av avisene kunne man lese støtte til partiledere fra partiene de avisene støttet. Overtid forandret det seg pga “PK”. Etterhvert ble liberalt formulere seg krast PK og konservativt formulere seg akademisk om PK. Forenklet for det komisk; Forskjellen mellom Klassekampen og Aftenposten er at Klassekampen ender sine ord i -ar og Kj- skrives skj- (du forstår hvorfor alle digger bloggen min
Tror du at en “høyre” avis som ansetter en kulturredaktør (noe av det viktigste vi har der det gjelder verdi og ide spredning) er kommunist og var redaktør i Klassekampen.
2) Majoritetens tyranni.
Du skriver «for meg positivt, siden det betyr at en majoritet av befolkningen er enig med meg.» Det at mange er enig med deg, gir deg ikke rett. Ikke at jeg hevder du sier det heller. Du mener det er «positivt» at mange mener det samme som deg. Det er en engelsk glupis/motto/ordtak jeg har likt som har følgt meg store deler av livet: «If you are on the winning side, you better change your postition». argumentum ad populum er ikke et ståsted å bli værende på. Man må stille kritiske spørsmål til det meste. Hvorfor er det greit å si «Den debatten hadde vi på 70-tallet» om Abortsaken og da er saken ferdig. Verken du eller jeg levde da Magnhild. Kanskje vi har andre verdier som (utrolig nok) kan være mer konservativt? Kanskje vi så 60-tallets fri sex som noe vulgært, simplistisk og stygt? Kanskje vi ønsker å verne det ufødte liv fra dødsstraff på samme måte som vi ønsker å være Voldtekts-Jon fra dødsstraff?
PK er et annet ord på Majoritetens Tyranni. At noen stemmer kan ha like idealistisk verden syn som andre, men blir beskrevet som stygge, onde mennesker av den «politiske nøytrale» media hvis de i det hele tatt blir skrevet om.
3) Å bli lest eller ikke lest.
), som ytrer deg litt på kanten (i ordlag!) og mener, når tåka har lagt seg, det samme som «eliten». Eliten er de på toppen, som har kavet seg politisk plass og dikterer hva som er rett og galt i Norge ved å gi statstøtte til noe, mens andre må finne seg privat investor. Konsekvensen er at vi får et svart-hvit samfunn hvor kunsten bli propaganda for et politisk syn jeg iallefall finner pasifiserende, kollektivistisk, forfallende, lite bærekraftig og deprimerende (tro det eller ei er jeg politisk nøytral).
Jeg har skrevet blog selv i 2-3 år. Få leser min blog (buh-hu). Jeg har eksperimentert litt, som deg, med tanken på hvordan få folk til å lese den. Min blog suger helt sikkert. Når jeg leser gammel innlegg forstår jeg nesten ikke selv hva jeg mener men jeg gjør det mest for meg. Som du sier du gjør. Når jeg da ser at du for N´te gang blir lagt ut på VG´s forside for ubeskrevet grunn så finner jeg det fascinerende. Jeg bruker mine kritiske evner til å tenke, «hva skiller hennes blog fra min?» Det jeg har kommet fram til er følgende; Du er ei pen jente (nei, dette er ikke et kjærlighetsbrev
4) Venstresiden = PK
Det stemmer når du skriver: «Mange av de skribentene og politikerne jeg er mest glad i, er de som oftest får slengt i trynet at de er politisk korrekte, ofte fordi de befinner seg på venstresida. Hvis noen ønsker å sette meg i bås med dem, er det meg en ære.»
PK var egentlig et uttrykk laget av venstresiden for å kritisere venstresiden. Så å bruke det mot noen på høyresiden ville vært poengløst, hadde det ikke vært for en ting. DE ER! Jeg vet ikke om du fikk panikk (trolig ikke, men du burde) når høyre gikk ut i media og erklærte den Norske velferdsstaten/modellen et høyreprosjekt. Det er PK! Høyre siden er også PK! Velferdsstaten blir hellig og umulig å kritisere på prinsipielle grunner (den er pasifiserende) fordi til og med høyre har gått ned på kne og gitt den en «happy ending». PK er farlig når den blir dikterende i dagligtale («man for ikke lov til å kalle en neger for neger for i USA så er neger og ni**er veldig like», «ikke bra med hatsk tale»), når anderledes tenkende blir hetset som «Hitler» eller «Anders Behring Breivk» (jeg har blitt kalt ABB 3 ganger allerede
av noen venstreforvridde AMERIKANERE! 
).
Nei, nå må jeg gi meg. Men veldig bra innlegg. Bra at du reflekterer, noe jeg ser tendenser til her. Litt mye «Jeg synes det er greit at noe er litt teit» (f.eks at du innrømmer du nesten bare leser venstreorienterte blogger og at du ikke har noe problem med å bli kalt PK fordi du mener at kritikken egentlig er positiv.) formuleringer, men du har iallefall blitt dem bevisst
Ha en fin dag,
AndyAce83.
Hvorfor, hvorfor smileys? Går det ikke an å skrive noe, og anta at folk tar poenget, uten å legge på “subtekst” som skal forklare hva man skal føle når man leser. Argh
Og hva er galt med smiles?
Smiles er bedre en LOL iallefall. Følelser kommer ikke tydelig frem i tekst. Ironi, glede, sorg er kjekt blir tydelig når man skriver, særlig til mennesker man ikke kjenner. Jeg er veldig glad i smiles for da har jeg større kontroll på tekstens tolkningsmulighet. I teksten ovenfor ønsket jeg å bruke smiles i tillegg for å vise at jeg ikke er en “sint” person selv om jeg skriver på kross av hennes verdensoppfatning. Føl fri til å ikke bruke disse tegnene, men da vil du ofte oppfattes mørkere enn du ønsker tror jeg.
Hilsen AndyAce83
hmmm,
Politisk korrekt er et uttrykk som har mange slags valører og kan ha høyst forskjellig begrepsinnhold. Det vil i stor grad være avhengig av ståstedet til avsender og mottaker.
Du ser ut til å a anvende en forståelse av ordet slik det ble brukt tidlig :
http://en.wikipedia.org/wiki/Political_correctness
-altså som en form for “i tråd med flertallet” , vanlige holdnigner osv.
Begrepet har imidlertid senere blitt et uttrykk hvor høyresiden anklager venstresiden for å pådytte hele befolkningen meninger (de ikke nødvendigvis er enige i). (Se Wiki)
Men hvis det nå er er slik at venstresiden har en rekke holdninger som de åpent vedkjenner seg og som de står for, hvorfor skulle de da anse karakteristikken PK av slike synspunkter å være en (effektiv) “hersketeknikk” mot seg selv?
Cassanders
In Cod we trust
Du Magnhild er jo den minst politiske korrekte jeg vet om…. Iallfall den delen som kommer til syne her..
“Hvis man får plass i avisa eller annen oppmerksomhet, er man visstnok politisk korrekt.”
…hvis du samsvarer med innholdet i uttrykket. De som ikke gjør det blir ikke anklaget for det.
“Å være politisk korrekt har etter hvert blitt et tomt skjellsord. Det blir brukt mot meg hver gang jeg får litt ekstra oppmerksomhet, enten det er på Twitter, VG eller Aftenposten.”
Du ville ikke brydd deg om det ikke hadde vært treffende. Du kan lese wikipedia-artikkelen hvis du lurer på innholdet, den er ganske god.
Jeg synes det er merkelig å kritisere deg for å være synlig i media, det er da ikke du som gir deg spalteplass i Aftenposten eller drar deg fram på Lesernes VG/Bra blogg.
Jeg synes det er bra at annerledes-stemmer blir hørt, og ikke bare politikere og andre mediafjes. At det går an å blogge seriøst og bli løftet fram er bra.
Jepp, veldig bra. Har du forresten sett denne? http://www.arekalvo.no/indeks.asp?id=534 Are Kalvø har vært inne på det før deg.