Føkkit

Fyfaenfittehelvetefuckoggauksyreogetfeministiskselvforsvarskurs, livet mitt er jævlig akkurat nå. Ingenting er som det bør være, går som det bør gå eller funker som det bør funke. Jeg fryser, banner, kjefter, snubler, blåser snørr og sover.

Og når livet mitt er så jævlig, da liker jeg å tro at det ligger smørt tjukt utenpå meg. At folk instinktivt skjønner at de bør holde kommunikasjonen med meg på et minimum, for eksempel. Eller at jeg ikke gidder å henge rundt på Facbeook og få med meg såkalt livsviktige beskjeder når alt som møter meg der inne, er irriterende babyer, Hvilken kjendis er du-tester og scrabble i elektronisk idiotformat. Eller at det er en særdeles dårlig ide å spørre hvordan det går.  Men skjer det? Så langt derifra. Derfor har jeg sett det nødvendig å lage en krisekommunikasjonsplan for meg selv. Den tar utgangspunkt i Saga Norén-metoden, hvor jeg sier akkurat det jeg tenker på, uten nærmere ettertanke. Her er ulike budskap til ulike mottakere:

  • Til Partysvensken: “Vi har nå hengt sammen  i snart et år. Du burde kjenne meg ut og inn, bokstavelig talt. Da burde du snart skjønne at svaret på spørsmål som ‘Vil du åka med til Thailand?’ eller ‘Ska vi gå på gymmet tilsammans?’ eller ‘Vill du prata om det?’ er et stort og rungende NEJ. Gi faen. Eller pul mindre i framtida”.
  • Til VG: “Nei, jeg kjøper ikke aviser som forteller meg at det kommer til å være fint og varmt vær hele neste uke når det viser seg etterpå at de løy som bare helvete. Kan dere ikke bare overlate værmeldinga til familien Gislefoss, som har et noe mer realistisk syn på verden?”
  • Til singel gutt på 43 fra Sogn som for tiden bor hjemme hos sine foreldre: “Nei, jeg er ikke interessert selv om du sender en epost i fylla, en ny epost for å gjøre opp for den du sendte i fylla, fjorten sms og hundreogsøtten smileys på ulike plattformer. Jeg kan anbefale sukker.no”.
  • Til Audun Lysbakken: “Du er sjef. Ta ansvar, get over it og bli enda mer sjef”.
  • Til min bror Øyvind: “Nei, jeg vil ikke være med den nye dama di og handle møbler til den nye leiligheten din. Det er faen ikke mitt problem at du ikke liker møbler. Eller at jeg ikke liker henne”.
  • Til mamma: “Nei, jeg er ikke gravid. Nei, jeg har ikke møtt en hyggelig mann. Nei, jeg har ikke tenkt å begynne med nettdating. Nei, jeg er ikke ensom. Nei til alle andre generelle spørsmål”.
  • Til Angelina Jolies høyre bein: “Du er enda mer uinteressant enn dama du sitter på. Dessuten ser du jævlig ut. Gå og vogg”.
  • Til det sentrale forksningsinstituttet klikk.no: “Nei, jeg pleier ikke å tisse i dusjen”.
  • Til mine medpassasjerer på trikken kl 07.50 om morgenen:  “Nei, jeg gidder ikke å si unnskyld fordi jeg brøyter meg forbi dere når dere på død og liv må stå like ved inngangen selv om det er sjukt god plass lenger inn i vogna. Det er dere som mangler folkeskikk”.
  • Til frisøren min: “Nei, jeg gidder ikke forklare hva jeg jobber med nok en gang bare fordi du har gullfiskhukommelse. Hold kjeft og klipp hår”.
  • Til sjefen min: “Nei, jeg har ikke gjort det du ba meg om for to uker siden. Jeg var nemlig opptatt med det du ba meg prioritere i forrige uke. Hva trodde du prioritere betydde? Jobbe dobbelt?”
  • Til kollegene mine: “I morges fikk jeg mensen. Hold kjeft”.
  • Til Jenny Skavlan: “Du er ikke morsom. For faen. Ta på deg en kjole og finn en rød løper i passe avstand fra meg”.
  • Til resten av verden: “Hold dere unna meg”.