Søppelmennesker ut av søpla!

Krisa er et faktum: Rumenere har begynt å stjæle søppel på Vindern.

Det er Aftenposten som i dag kan fortelle at tiggere fra Øst-Europa har begynt å gå gjennom søppelkassene til private villaer på Vindern. Avisa har intervjua en av villaeierne, som kan fortelle at de fleste naboene reagerer med sinne på historien. – Jeg har egentlig litt vondt av dem, de la tilbake alt de hadde tenkt å ta med seg, sier han om da han tok dem på fersken og viste dem bryskt vekk, vel og merke etter at han hadde sikra Aftenposten et bilde.

Ok. Sikkert en tåredryppende historie om utrygghet, skittenhet og rike menneskers hjelpesløshet for noen. Ikke for meg.

For dette. Det er de rumenske tiggernes hverdag. Dette er de menneskene som er minst ønska her i byen, men som har få andre steder å dra. Vi andre ønsker ikke en gang å anerkjenne at de fins, men når vi gjør det, er det altså på grunn av de problemene de skaper for oss. Perspektivet er imidlertid at Vindern-gjengen får avbrutt middagen av et par brysomme mennesker mens de rumenske tiggerne bare kan drømme om å noen gang få spist middag – selv en som kommer fra søpla. På Vindern kan problemet løses ved å kontakte Renovasjonsetaten for å få låst inne søppelkassa fram til tømming og brenning, for de rumenske tiggerne virker problemet stadig mer uløselig.

Hvis få anerkjenner de rumenske tiggerne så er det enda færre som ønsker å hjelpe dem på måter vårt samfunn kan akseptere. Rumenske tiggere kommer ikke inn på Fattighuset. De får ikke lov til å bruke offentlige griller i parken. De får ikke lov til å sove under ei bro eller i et parkeringshus, slik at de faktisk kan ha et håp om å ikke fryse ihjel i løpet av natta. De kan ikke sitte på gata og tigge. Og nå kan de altså ikke spise søppelet vårt heller. Selv om de rydder bedre etter seg enn den jevne vestkantborger fordi de faktisk bryr seg om verden utenfor sin private eiendom (de har jo ingen).

Samtidig kan det kanskje være verdt å påpeke at containerdykking lenge har vært et utbredt fenomen. Faktisk er det rimelig poppis og aldri så lite trendy at miljøaktivister roter gjennom søppel for å finne brukbare ting, enten det er mat eller møbler. Ingen stiller spørsmål ved det – det er for en god sak, og vi kaster jo alt for mye . Da kan vi kanskje huske på at selv om miljø og begrensning av overforbruk er aldri så bra saker, så vil overlevelse alltid være bedre – eller i det minste mer prekært.

Det er selvfølgelig også slik at folk på Vindern liker å hjelpe mennesker. Det gis stadig ei krone til sultne barn i Afrika der i gården, og loppemarkedene er massive. Ingen skal komme og pirke i deres samvittighet. Men de kan altså ikke hjelpe mennesker som kommer dem for nære, og i hvert fall ikke dem som forstyrrer middagen. Folk skal holde seg østenfor Skippergata og vestenfor Statoil om de skal ha noen sjans. Vi liker nemlig å definere akseptable og ikke-akseptable fattige her til lands. Og vi liker å fortelle dem hvordan de bør oppføre seg . Det innebærer stort sett at de kun bør ses på bilder, der de er innstøpt i antibac og bare åpner munnen for å takke når vi selv syns vi har vært greie.

Ingen burde være  tvunget til å stjele søppel, men sannheten er at noen er det. Jeg klandrer ingen for at de har mer lyst på søpla til rike villaeiere på Vindern enn på søpla til fattigere mennesker i Øst-Europa. Jeg ville sannsynligvis hatt samme preferanser. Miljøet sender forøvrig en varm takk.

(Forresten, det var kanskje noen av dere der oppe på Vindern som støtta papirløse barn her i forrige uke? La meg da minne dere om at også de rumenske tiggerne har barn. En stor andel av dem er også papirløse. Og litt ekstra sultne).