Ikke selg libidoen min!

Noen har funnet ut når jeg burde være mest kåt. Det kan de bare gi faen i.

– Dette er jo akkurat som med svalbardrypa! Hunnrypas seksuelle interesse går i taket med lyset, men hannrypa begynner ikke å kurtisere henne før hun har skiftet drakt. Det sier professor i arktisk biologi Karl Arne Stokkan ved Universitetet i Tromsø etter at hans kollegaer har presentert et revolusjonerende funn: Kvinner blir mest kåte om våren, mens menn er mest kåte i august.

Det er da jeg føler for å skru igjen beltet. For jeg syns ikke det er greit å redusere vår libido til et forskningsobjekt på linje med et litt mindre velutvikla fugleinstinkt.

Jeg er selvfølgelig ikke mot forskning. Ei heller er jeg mot sexfokus, som den observante leser kan ha oppdaga. Men noen ganger kan det være verdt å spørre seg hva forskninga skal brukes til. Det fins tross alt alltid en interesse eller to bak valg av forskningområde, og intensjonene og bruksområdene er ikke alltid de beste.

Og hvem er det egentlig som benytter seg av denne informasjonen?

Ikke jeg i hvert fall. Jeg unngår slik informasjon så godt jeg kan, for mitt sexliv blir definitivt ikke bedre av at det er nå jeg burde ha lyst på sex . Jeg elsker mi seksuallyst nettopp fordi jeg ikke veit nok om den.Fordi den kan dukke opp når jeg minst venter det – overraske meg, glede meg, tilfredsstille meg på måter jeg ikke visste jeg trengte. Jeg liker at jeg kan tenne på uplanlagte tidspunkt på personer jeg ikke visste jeg likte. Det er tross alt en av de beste tingene med å være singel: Vi slipper å ha sex når det er forventa av oss. For sex er best man slipper seg løs. Svært lite godt har kommet ut av instrumentalisert og overregulert sex, bare spør dronning Victoria I. Jeg ønsker ikke en stemme i hodet mitt som forteller meg at “jøss, nå er du akkurat som svalbardrypa” like lite som jeg ønsker en stemme som sier at det jeg gjør er forbudt eller at jeg burde sjekke menn i august.

Forskning er livsnødvendig på mange områder. Den kan finne årsaker til sykdommer, naturkatastrofer og politiske endringer og kan hjelpe oss å forstå samfunnet rundt oss. Takk som byr, det er som regel nyttig. Men dette. Det er meningsløs kunnskap som er verre for sexlivet vårt enn enhver dårlig pornofilm. For hva skal vi damer gjøre når vi får vite at vi er mest kåte om våren? Glede oss til mai og begrave desember? Og hva skal vi gjøre med at menn er mest klare for å pule i august? La dem være resten av året?

Problemet med forskninga er at den aldri bare er deskriptiv. Den skaper også sannheter som tidligere ikke har vært der. Sannheter som ofte får store konsekvenser for menneskers liv. I dette tilfellet skaper den en beskrivelse av kvinner og menn. En instumentalisering av sex med tilhørende på- og avknapp. En usikkerhet hos kvinner som ikke er kåtest om våren og derfor blir i seriøs tvil om de er kvinner nok.  Et forventningspress for kvinner som ikke er kåte i det hele tatt. Vi trenger ikke mer av dette i en verden der undertøysreklamer framstår som det minst promiskuøse du kan tenke deg og kvinner består av så mye kunstig materiale at de nærmer seg sjømannsbruder i levende live.

Jeg ser virkelig ingen andre som har nytte av dette enn de som profitterer på sex. Fint for dem – det legitimerer jo deres salgsaktiviteter, såpass nyttige idioter kan biologer godt være. Kan hende pornoindustrien finner ut når de burde markedsføre seg mot hvem (du veit, det de ikke har lov til, men definitivt driver med). Kan hende strippeklubbene kan ta litt ekstra betalt i august. Kan hende legemiddelindustrien kan selge noe ekstra viagra i desember. Og det kan selvfølgelig hende at avisene får litt mer nyttig sexstoff de kan hive på forsida.

Det er bare det at det ikke er så fint for oss andre. Jeg er i hvert fall ikke villig til å la mitt sexliv bli dårligere av at noen pornokonger (da snakker vi alt mellom Dagbladet og String Showbar) skal bli rikere. Jeg nekter å la meg redusere til ei rype. Jeg nekter til å med å la meg redusere til ei dame med bestemte kjennetegn, hvorav ett er at jeg er kåtest om våren. Jeg forbeholder meg retten til å være kåt når det passer meg og jeg vil gjerne holde kunnskapen om det mellom meg og noen nøye utvalgte personer som ikke skal skrive pressemeldinger eller dra sammenligninger til amfibier etterpå.

Kvinner som menn er aktive personer med egen vilje. Derfor blir også få mennesker kåte sånn helt av seg selv. Vi møter mennesker. Vi påvirkes. Vi gjør aktive grep for å bli påvirket. Vi stimuleres, og for en gangs skyld er verken markedsmuskler eller antall oppnådde studiepoeng de mest avgjørende faktorene.

Vær så snill, la det forbli sånn i framtida.

(Til eventuelle kvalifiserte forskere: Jeg har like lyst på sex i desember som i mai, så det burde dere kanskje ta et kvalitativt studie av – send bilde, så skal jeg vurdere det etter søknadsfristens utløp)