Det gode liv i fornektelse

Jeg innrømmer det gjerne, når det kommer til en del ting, lever jeg i fornektelse. For eksempel og aller mest når det kommer til nettavisene. For jeg forsvarer dem. Opp og ned og rundt omkring og overalt. Mot alle de sure trynene som meiner at de bare leverer irrelevante nyheter og at de skriver alt for mye om sex og bare bryr seg om å generere klikk og annonseinntekter, ikke om hva som skjer i verden. ”Nei”, sier jeg. Gang etter gang. “Det stemmer ikke”. Ta for eksempel min kamp for å opprettholde mitt forhold til Dagbladet:

“Dagbladets nettavis er full av relevante utenriksstoff og er overhode ikke det nye svaret på BingoBingo”, sier jeg. Også bare:

Her snakker vi utenrikspolitiske nyheter av bred allmenn interesse

“Dagbladets nettavis formidler de aller mest relevante nyhetene hver dag fortløpende på en saklig, balansert og informativ måte”, sier jeg. Også bare:

Folkeopplysning på sitt aller beste. Ikke bare flått, men en ny, farlig en. I motsetning til den som de før hevdet var livsfarlig.

“Dagbladets nettavis er alltid der det skjer. De får med seg det viktigste som skjer i landet hver dag”, sier jeg.  Også bare:

Det de ikke får med i overskriften, er at også sauen Hans og ektemannen Andreas var en del av kostymet. Og at de alle skal hoppe i høyet der oppe på Frogner, selvfølgelig.

“Dagbladets nettavis handler overhode ikke om klipp vi andre så på YouTube for et år sida og nå egentlig ikke syns er så gøy lenger”, sier jeg. Også bare:

Hvis noen lurer, så er den svarte gjenstanden den trådløse mikrofonen. At det er vanskelig å feste den når man har kjole, kunne jeg godt skrevet en avhandling om, hvis Dagbladet trenger oppfølgingssak.

“Dagbladets nettavis er ikke bare opptatt av pupp. De er opptatt av viktige motetrender i sden store verden”, sier jeg. Også bare:

Regner med vi ser dette som anbefalt 17. mai-antrekk neste år. Og da må vi alle huske at Dagbladet var først ute.

“Neida, Dagbladets nettavis er ikke den nye interiørbloggen heller, hvor har du det fra?” nærmest insisterer jeg. Også bare:

Buggar. Hva skal jeg nå gjøre med mine fem kilo husholdningssalt uten jod?

Ah, det er digg det livet i fornektelse. For virkeligheten er virkelig ikke alltid til å holde ut. Men hvis den en gang tar meg igjen, skal jeg i hvert fall minne meg selv på følgende: Det fins alltid en nettjournalist i Dagbladet som har det verre.