En dag for svensk ettertanke

Velkommen til Skandinavia. Området der vi går totalt bananas hver gang vi har nasjonaldag, men ellers fordømmer alle former for nasjonalisme på det sterkeste. I Norge feirer vi at vi ble kvitt Sverige hvert år på 17. mai, hver gang det er er Eurovision og hver gang vi finner en sildesalat liggende og slenge. I Sverige feirer de altså at de har et gult og blått flagg. Det syns jeg er fine greier. Det svenske flagget består tross alt av et kors, til forskjell fra de aller fleste flagg i verden. Dessuten består det av hele to primærfarger, og jeg regner med at den som fant på det, fikk S i forming.

Jeg syns vi skal ære det svenske flagget og Sveriges tilstedeværelse i verden. Mitt liv hadde i hvert fall aldri vært det samme om det ikke fantes svensker i min umiddelbare nærhet, og jeg tipper både Fabian og en del andre har det på samme måte. Lurer du likevel på hva du kan takke svenskene for? Her er en liten oppsummering.

Dette er en cocktail. Den kan du cirka alltid takke Sverige for. I hvert fall helt fram til neste dag.
Men neste dag kan du takke Sverige for store mengder bacon, fire bugg og en coca cola.
Dette er ei dame fra Marokko med seriøst mye hår. Hun kan vi takke Sverige for, ikke minst fordi hun kvitta oss med Per Sundnes, Tooji og høyere lisens i en eneste liten eufori.
Skal vi ta mine observasjoner på alvor, kan vi se at det nye store i kultureliten ikke er gassisk skyggeteater, femten siders tettskrivne artikler i Vagant eller mongolsk hardrock, men derimot å løpe barfot. Nå kan du både tråkke på svenska flaggan og løpe cirka barfot samtidig. Det burde bli en schlager. Takk til Sverige fra en samlet, norsk "kultur"elite.
Svenskene er også kjent for å skape noen av verdens beste produkter, reint kvalitetsmessig.
Det er så hämskt mycket vi kan takke prins Daniel, hertugen av Västergötland, som by the way også heiter Olof Daniel Westling Bernadotte, for at jeg ikke heilt veit hvor jeg skal begynne. Men la oss begynne med hans evige bidrag til Norges samlede svenske butikkekspeditørers hårmote.
Gult og blått blir til sammen grønt. Har svenskene vært så tidlig ute med trendene at de hadde ei snikislamiseringa i gjære lenge før oss andre? Sannsynligvis. Jeg syns i hvert fall Siv Jensen skal være takknemlig for den innovasjonen der.
Tilfeldig at man blir både gul og blå når man slår seg her i landet? Neppe.

I det heile tatt. Jeg håper min lille analyse viser at det er mer verdt å takke Svenska flaggan enn å feire at vi ble kvitt Sverige. Jeg stoler derfor på at alle stiller i et par primærfarger som ikke er rødt, i dag. La dette være en dag for svensk ettertanke og takknemlighet. Og så ses vi nordmenn ute på byen. For å feire med en ekstra femmer til Thailandskassa mens svenskene arbeider med å holde oss fulle.