Ei realitetsorientering om å nyte tida

La oss si at du er nybakt mor. Da kan du kanskje forvente deg en variert hverdag full av stadig nye opplevelser, samt en fem-seks dunputer fra staten under armene. Men det du i hvert fall kan vente deg, det du rett og slett ikke kommer utenom uanfaensett hvor hardt du måtte forsøke, er følgende: Rundt 5070 ulike venner, bekjente, jobbkontakter og butikkekspeditører som gir deg beskjed om at nå. Nå må du rett og slett nyte tida.

Jeg har ofte stilt meg spørsmål om alle disse menneskene egentlig skjønner hva det er de krever av folks nytelse. Så i tilfelle, og bare i tilfelle, du sitter klar til å be noen nyte tida akkurat sånn cirka nå, her er ei lita liste over hva denne tida innebærer:

  • Et underliv som mest sannsynlig er revna herfra til helvete. I Norge beskytter vi ikke the love canal, i tilfelle du måtte tro det
  • Et sexliv som er totalt ikke-eksisterende. Det er kanskje det verste paradokset med sex: at sex kan føre til at du ikke har sex igjen. I hvert fall ikke på cirka 18 år. Si farvel til den nytelsen.
  • Audun Lysbakken konstant på tråden for å sjekke om han skal ta over permisjon din
  • Et akutt behov for å lære deg å leve i et miljø der alle sosiale antenner er avkappa og alle skryter hemningsløst av det lille mennesket de har skapt mens du ikke helt skjønner at det lille mennesket du sjæl har skapt, er av samme art
  • Julie Voldberg konstant på tråden for å sjekke om du ikke skal pelle deg ut i arbeidslivet snart. I feminismens navn.
  • Et ordforråd som plutselig har blitt innskrenka til barnevogn, brystbetennelse og størrelsesnummer på klær
  • Ei mor som plutselig kommer på at ho er mora di og får et enormt behov for å gi råd om det meste du foretar deg og fortelle lykkehistorier om hvordan du bæsja da du var lita.
  • Inga Marte Thorkildsen konstant på tråden for å sjekke om du ikke burde ha brukt retten til selvbestemt abort heller
  • Lange netter som kan brukes til å lære deg å stave det spesielle og unike navnet på ungen din. Det er jo ikke sånn at du får sove uansett.
  • Hvis du er heldig, en far til ungen som innimellom kommer hjem for å hilse på og skryte av den fine tida samtidig som han klager på at dere aldri har sex mer og at han jobber så mye og ikke får sett ungen nok
  • Opptil flere støttegrupper på tråden for å sjekke om ungen din er enslig asylsøker
  • MinMote konstant på tråden for å sjekke om babyen din har lansert en egen kleskolleksjon ennå
  • Trine Grung konstant på tråden for å høre om hun skal være blogg- og twitter-konsulent for et veldig spennende prosjekt du kan ha sammen med ungen
  • Et utstrakt behov for å sette seg inn i et omfattende avtaleverk med tilhørende retningslinjer, inkludert bleieavtaler og NAV-ansattes noe begrensede telefontid
  • Magnhild Meltveit Kleppa konstant på tråden for å høre om hun ska bygge en vei heim til ungen
  • En haug av bekjente som forsøker så sterkt overbevise deg om at ungen din er ei prinsesse at du begynner å tro at du faktisk har pult Haakon på et tidspunkt og vurderer å selge hele resultatet på nett til inntekt for Miljøagentene
  • Et sosialt miljø som i det daglige begrenser seg til en liten sak som er mer opptatt av pupper enn John Carew og likevel ikke skjønner hva du sier, og som i ekstraordinære situasjoner består av mennesker som bare vil høre om det du aller helst skulle hatt fem minutters pause fra.

Ah, det er en unik tid som aldri kommer igjen, altså. Takk og pris for det, som jeg ville sagt.