La deg lure i ferien!

Hvis du ikke har blitt lurt før, er tida inne i sommer.

Ikke vær naiv i ferien. Jeg tipper du har hørt den oppfordringa før. Du skal ikke la deg lure. Du skal prute. Og du skal være sikker på at du ikke betaler for mye. Avtal prisen med taxisjåføren på forhånd, sjekk hva som er normalt prisnivå i landet du kommer til, pass på at du ikke betaler mer enn halvparten av prisen du først får oppgitt på markedet. Du kan nemlig spare en femmer på de billige solbrillene hvis du gjør en innsats og er litt frampå. Og i andre land, der bare elsker de å prute. Jo bedre pris du får, jo gladere blir de.

Da kan man kanskje spørre seg hvorfor. Fordi vi skal være sikker på at vi ikke skal framstå som dumme? For at vi skal være sikker på at en fattig spanjol ikke tjener mer enn nødvendig på dagens tredje taxitur for turister med alt for tunge kofferter? Hva er det egentlig du risikerer ved å bli lurt? Litt tapt selvfølelse?

Jeg har nettopp vært en tur lenger sør. Der har jeg sittet og spist ukas tredje fete middag vel vitende om at jeg nettopp gikk opp i lønn mens restauranteierne i byen har fortalt at besøket i sommer er halvert – men det er jo ikke annet å vente nå med denne krisa. Mange av de stedene jeg så sist jeg var der, er nedlagt. Det er salg i cirka alle butikker. Ferieparadis som Madeira har mottatt nødhjelp i år fordi turismeinntektene har svikta så mye at innbyggerne sulter. Søreuropeerne har nemlig ikke råd til å reise på ferie, og det er dem Madeira har levd av tidligere.

Vi skal ikke langt sør før vi møter en helt annen virkelighet. En virkelighet vi i Norge er fint skjerma for. I Norge har vi fortsatt faste jobber og egne leiligheter i 20-åra. Vi får nye jobber når det passer oss og kan velge og vrake i velferdstjenester mens vi ønsker romfolket tilbake dit de kom fra. Våre restauranter er godt besøkte, ølprisene er nødt til å gjøre noen veldig rike og vi tipser byens partysvensker mer enn en gjennomsnittlig restaurantmiddag koster i Egypt – bare for å være hyggelige og sånn at de kan kose seg litt ekstra på Thailandsfeirien sin (de reiser jo ikke til Madeira de heller).

Det kan hende vi skal være litt rausere når vi kommer lenger sør. Og det kan hende vi skal la oss lure. For selv om det ikke alltid er så hyggelig å føle seg lurt, så er sannheten at det at en taxisjåfør klarte å få noen ekstra euro ut av deg kanskje var det han trengte for å skaffe familien middag. Akkurat som en selger på markedet kan gratulere seg selv med et ekstra bra salg til en nordmann uten prutetrening i dag – og kanskje unne seg og familien dessert akkurat den dagen.

Så ta herved oppfordringa: La taxisjåføren lure fra deg en femtilapp ekstra på årets ferie i Spania. Dropp å prute så mye som du vanligvis pleier å gjøre på markedet i Hellas. Gi litt mer tips til servitørene på den lokale trattoriaen i Toscana enn guideboka fra 1997 anbefaler. Bare dropp å gjøre deg til gnierfant for en tier.

For realiteten er at den tieren, den betyr sannsynligvis mye mer for de som får den, enn den gjør for deg. Du hadde tross alt råd til å reise på ferie.