Den hora? Et forsvar for Kristen Stewart

Kristen Stewart slik jeg liker å se henne

Nok en utroskapsskandale fra Hollywood har blitt en del av vår daglige underholdning, og denne gangen hiver vi Kristen Stewart til ulvene. Her er mitt forsvar for henne.

Den hora

Vi kjenner utviklinga i denne situasjonen. Regissør Rupert Sanders (41) har hatt seg med en av sine skuespillere, Kristen Stewart (22). Sanders var gift, og Stewart var i et forhold på gjerningstidspunktet, og det røsker godt i den amerikanske folkesjela. Dessverre kjenner vi også litt for godt til dramaturgien videre: Mannen griner og ber om tilgivelse. Det får han. Det var jo bare et feilskjær, selvfølgelig. Han er jo ellers en veldig fin familiefar, og jøss så hardt det er å være kunstner og omgitt av så vakre kvinner – han må jo ha konstant ståpikk på jobb, annet er ikke å forvente. Hjemme sitter kona hans og passer ungene uten å få nevneverdig oppmerksomhet. Rundt omkring sitter svært få og nevner begrep som seksuell trakassering.

Den syndende damas forhold, derimot, det tar slutt under et enormt blitzregn. Det er bare så enormt synd på kjæresten hennes. Han har vi jo sett på film, og han er dritsøt, så han får en is på The Daily Show mens alle sitter foran tv-skjermen med tårer i øya og hater, hater Kristen. Om et år husker ingen hva Rupert Sanders dreiv med anna enn å regissere en filmsuksess. Men alle, inkludert oss som forsøker svært hardt å la være, husker at Kristen Stewart, det var hu som knuste hjertet til Robert Pattinson. Den hora.

Vår etiske hverdagsfiksjon

Jeg tror kanskje jeg lar være å påpeke feila i denne historia av frykt for å bli overtydelig. La meg heller ta et anna spørsmål: Hvorfor i helvete bryr jeg meg nok om en utroskapsskandale i Hollywood til å skrive et innlegg om det? Kan de ikke bare holde på i fred? Hva raker det oss?

Jeg gidder å skrive om det fordi enten vi vil eller ikke, så påvirker ei såpass profilert historie oss. Den vinklinga saken får i media, får etiske konsekvenser. Vår måte å reagere på den på, legger lista.Hollywood-stjernenes liv, selv utenfor lerrettet, er en del av vår hverdagsfiksjon. Vi bygger historier rundt dem, enten de er sanne eller ikke, og vi henter sannheter fra disse historiene som får veilede vårt liv og nærmiljø.

Særlig gjelder dette kvinnesyn og seksualmoral. Det er ingen steder disse faktorene er så strenge som i sladrepressa. Er du utro, naken eller på andre måter promiskuøs der, er du føkka. Sladrepressa er ett av få steder hvor vi fortsatt dømmer folk offentlig uten å kny, og vi lar de dommene skape presedens, også for vårt dagligliv.

Norsk dagligliv

For dessverre skjer disse historiene litt for ofte også i norsk dagligliv. En sjef er utro med en kvinnelig ansatt, og den kvinnelige ansatte tar kontorplanta si og går for å slippe oppmerksomhet. Et forhold ryker fordi mannen, en familiefar på 45, har vært utro, og alle blir sure på den single dama han var utro med – inkludert alle de som overhode ikke kjenner til omstendighetene rundt forholdet, men bare regner med de skjønner hva som har skjedd, og hvordan ei ung, singel dame i 20-åra har lurt mannen opp i stry med sin uimotståelige seksualitet. En gift politiker ligger med en annen gift politiker, og dama får unngjelde. Hun burde vite bedre enn å ødelegge forhold, selvfølgelig, og man kan jo ikke ligge seg til makt.

Jeg veit hva jeg snakker om. Å gjøre kvinner til hekser på bakgrunn av en kollektiv seksualmoral få klarer å holde seg til, er en dagligdags affære. Jeg har selv vært den dama som ble hata fordi jeg som singel hadde meg med en fyr som var gift – til og med den gangen jeg ikke visste at han var det (jeg burde jo ha skjønt). Jeg har også vært den dama som har blitt upopulær fordi jeg hadde kløft i andres ektemenns nærvær og disse hadde feil fokus. Og jeg har vært den dama som mista en venn fordi jeg lå med en fyr hun kunne tenke seg å ligge med. Dessverre har jeg også vært den dama som så ned på en kvinnelig ansatt som lå med sjefen. Og det. Det er det eneste tilfellet jeg skammer meg over.

Lær fra kjendisene?

Dagens lær fra kjendisene kan kanskje være følgende: Du trenger ikke vite så inderlig vel hva du skal mene om forhold som ikke inkluderer deg selv. Uansett hvor du måtte sette standarden for eget forhold, behøver det ikke å gjelde for andre. Unge mennesker kan ha godt av litt rundtompuling og utroskap før de finner seg selv og en enebolig på Kløfta. Familiefedre er jeg litt mer usikker på, men hei, hvis det funker for dem, så hvorfor ikke? Og hvis du først skal ta noen, husk i alle fall på at det kan være mannen som er den skyldige. De er tross alt ikke så ofre for sin egen blodfylte pikk som de liker å tro.

Min instendige, og pt sikkert også uanstendige, bønn er uansett som følger: La oss tilgi Kristen Stewart. Ikke så mye for hennes skyld. Men for alle oss andres.

(Ellers så kan vi kanskje nøye oss med Professor Snapes kommentar på Twitter: “Kristen Stewart has apologized for cheating on Robert Pattinson. I’m still waiting for an apology for the Twilight movies”)

1,183 comments

  1. Shahriar Nouri

    Etter en berikende lesestund med humring, enige nikk og atter latter, må man ta seg i nakkeskinnet og spørre damen om følgende: får man fillepule den fitta? o_O

  2. Sotengelen

    Det kan se ut som om vi aldri blir kvitt denne skeive fordelingen når det gjelder skyldspørsmål. Damer er horer og selvsagt alltid klar over hva de gjør med menn. Menn er dumme og styres av sitt kjønn.

  3. Abstinent

    Jeg digger deg, Magnhild 😀 Sånn ca alt jeg har lest av deg hittil har jeg likt veldig godt, og jeg liker måten du skriver på… du har så mye brodd og spiss i det du skriver – på en god måte.

    .. Og selv om jeg ikke liker utroskap, så liker jeg romsligheten i dette innlegget. Det er litt for lettvint å peke finger på alt som ikke faller innenfor sosialt aksepterte rammer. Og etter min erfaring er graden av pekefinger ofte proporsjonalt med hvor mye man selv bryter de sedelighetsrammene man er med på å definere og forsvare.

    • antigirl29

      Takk for veldig hyggelig kommentar! Jeg tror noen lever godt med litt utroskap. I et forhold handler det vel helst om å bli enige om noen rammer sammen som passer for dem. Man skal vel heller ikke være fremmed for tanken om at det kan være grunner til utroskap som er minst like ille som utroskapet i seg selv. Uten at man nødvendigvis kjenner førstnevnte.

      • Abstinent

        🙂

        Jeg tror ingen “lever godt” med utroskap, hvis man ikke har definert forholdet som åpent e.l. Uten tillit fungerer ikke forhold. Årsak og sammenheng kan sikkert være ganske jevnt fordelt, men jeg synes ikke utroskap er akseptabelt uansett form eller kontekst. Akkurat som at jeg ikke synes vold er forsvarlig – selv om det selvfølgelig finnes formildende omstendigheter. Likevel synes jeg ikke man skal være så kjapp med å fordømme og kategorisere hver gang sjangsen byr seg… folk er i det hele tatt veldig flinke til å hive seg på første og beste følelse/tanke hver gang en situasjon oppstår – og stopper stort sett opp der. Kristen Stewart og Hollywood er selvfølgelig intet unntak.

  4. Hogne B. Pettersen

    Nå har Pattison vært forbilledlig taus om dette. Nå kan det skyldes at han føler at han behandlet henne dårlig og at han mener dette er litt hans skyld. Men jeg synes at stuntet på Daily Show var litt søtt, det handlet om jo mer om klisjeen om at et forhold går til helvete enn det som skjedde i denne saken.

    Pattison kunne dratt sympatikortet, men han har ikke gjort det. Det virker som han bare vil gå videre. På den annen side: Som du påpeker har alle andre dratt det for ham.

  5. Sveinung

    Det er vel en eneste grunn til at vi kommer til å huske Rupert Sanders betydelig mindre enn Kristen Stewart – hun er en super a-kjendis, han har betydelig færre hørt om.
    Så enkelt er det.

    Man kan komme trekkende med filmkjenner kortet og at han er en vellykket regissør med suksess på filmfronten. Hva så? Om man legger det inn i potten er fortsatt hun en super a-kjendis som svært mange har hørt om – og han er en regissør betydelig færre har hørt om.

    Peter Jackson er en atskillig mer kjent regissør enn Rupert Sanders. Det samme er James Cameron – begge blekner i forhold til Kristen Stewart og er, selv sammenlagt, ikke i nærheten av kjendisstatusen til Kristen Stewart.

    Klart dette er vel egentlig uinteressant – her er det tross alt mulig å finne et “offer” å spille på for feministene.

  6. sukkerspinnet

    Det er forsåvidt opp til hver enkelt om de vil fortsette forholdet etter utroskap, så om Pattinson ikke vil fortsette, er det ikke noe jeg kan utsette på det.

    Det som er mer merkverdig, er at jeg las at HUN ikke får være med i oppfølgeren til filmen, på grunn av denne “skandalen”, men at HAN fortsatt skal regissere den. Javelja? Var han liksom ikke med på det?

  7. Eystein

    Jeg vil slå et slag for åpne forhold! Om folk aksepterte sine egne og partnernes behov for variasjon, så hadde det ikke vært noe problem om KS og regissøren hadde seg. Folk burde ta ansvar for sine egne følelser og ta grep om egen sjalusi i stedet for å sette partneren i et fengsel i håp om å slippe å konfrontere dem.

  8. McJoe

    Dette var et meget bra innlegg i en viktig debatt! Jeg havnet hit via aftenposten.no og har nå rukket å lese flere av blogginnleggene dine, alle av høy kvalitet. Men tilbake til utroskap, kvinner, menn og alt det andre. Jeg er en mann på 30 år og jeg er overhodet ikke i tvil om at det du skriver, det stemmer. Jeg har mange gode venner av begge kjønn og kan med sikkerhet si at begge kjønn er like ”ille” når det gjelder disse tingene her, men det går alltid verst ut over jentene. Jeg er advokat i Oslo og jobber i en bransje der altfor mange jobber altfor mye, vi lever altså livene våre på jobb til tider. Dette kan føre til komplikasjoner hvis man ikke er forsiktig. På diverse samlinger, seminarer, utenlandsturer, julebord og fredagspilser har det skjedd mye rart ”innad i flokken”, noe det også prates om i ettertid. Hvis en mannlig sjef, som er gift med to barn, prøver seg på en ung advokatfullmektig på fest, og hun ber ham fjerne hendene fra rumpen hennes og dra til helvete, hva skjer da? ”Tåler hun ikke litt uskyldig flørting? Faen for en prippen dame!” Sjefen får et klapp på skulderen og er allerede på vei mot neste mål, det er ingen som sier til ham at slik kan man ikke oppføre seg overfor ansatte. Hvis en kvinnelig advokatfullmektig prøver seg på sjefen på julebordet, hva skjer da? ”Hva er du hun driver med? Se på den dansingen, se på de blikkene hun sender…! Han er gift! Ha litt respekt for deg selv!”. Og det er da merkelig at det ikke er personen som er gift som har ansvaret for å tenke på at han faktisk er gift? Jeg tipper konen hans synes det er merkelig også. Det samme gjelder selvfølgelig for kvinner som er gift, men en kvinnelig sjef ville mye sjeldnere oppføre seg på en slik måte. Da hadde veien vært kort til baksnakking og tapt respekt. ”Jeg har pult sjefen” er mye kulere å si hvis du er mann…

    Jeg registrerer forresten at en representant for mitt eget kjønn mener at ditt innlegg kun er forskrudd feminist-propaganda. Jeg vil be ham se for seg sitt beste vennepar. Se deretter for deg at du overrasker mannen i forholdet med tungen langt nedi halsen på en kollega på jobbfest. Hva tenker du da? Se deretter for deg at du overrasker kvinnen i forholdet på samme måte, med en mannlig kollega. Hva tenker du da? Jeg tipper du ser på de to situasjonene forskjellig, selv om de er helt lik. Tenk litt på det.

    • Knut

      Jeg har pult “fyll-inn-hva-som-helst” er vel uansett mye kulere å si hvis du er mann.

      Men jeg vet ikke om jeg er enig med deg og Magnhild. Clinton fikk f.eks enormt mye mer tyn enn Lewinsky. Mengden tyn DSK mottok tør jeg ikke en gang forsøke å anslå. Okei, det finnes eksempler på det motsatte, men bildet er ikke entydig slik jeg ser det.

  9. Kristian Tonning Riise

    Hey, dette må være den første bloggposten om seksuelmoral som jeg har vært enig i 🙂 Sånn bortsett fra det siste avsnittet ditt. Vi skal da slettes ikke tilgi Kirsten Stewart. Vi har ikke noe med hvem hun ligger med i første omgang!

    • antigirl29

      Det er bra! Godt poeng, og jeg er forsåvidt enig i det. Det var mer enn slags henvisning til det kollektive vi – siden medier og “folk flest” så til de grader har dømt henne, bør de tilgi henne.

    • Steinøks89

      Godt poeng! Ingen vits å tilgi uten grunn, ellers blir heile tilgivelsen bare en tom frase. Eneste som bør be om tilgivelse her er journalister som stikker nesa si i andres folks høyst private saker!