Norsk Tippings skjulte markedsføring

Så er det altså bekreftet: Den gavmilde Lotto-millionæren på Finn, var en PR-kampanje for Norsk Tipping. Jeg beklager til alle som mener den statlige spillmonopolisten Norsk Tipping i samarbeid med reklamebyrået Try her var geniale som klarte å lure det naive norske folk: Det er på bekostning av noen.

For det første er dette en kampanje som appellerer til de minst bemidla av oss. De som gjerne skulle fått noe gratis fra Finn fordi de ikke har råd til det på annet vis. Jeg tipper det var mange som drømte om en gratis stol. Og ikke bare fordi folk er gjerrige. For mens noen kanskje tenkte at det var en morsom greie, brukte nok andre mye tid på å forsøke å få de tingene de ellers bare kan drømme om. Og enda flere delte altså kampanjen helt uvitende i sosiale så vel som tradisjonelle medier. Ok, så var det faktisk noen som fikk ting utlevert. Men det er å bruke andres elendighet til å fremme seg selv om gavmild. Det er ugreit for å si det midt. Skjult markedsføring er godt på kant med markedsføringsloven. I tillegg er det etisk uforsvarlig så det holder av en statseid aktør.

Så var det landets spillegale. For dem er det mange av. Og for dem er spillreklame alvorlig. De trenger ikke en skjult markedsføringskampanje for å bli enda litt mer hekta på et uoppnåelig ideal. Av den grunn er det selvfølgelig ikke er spesielt ok med reklame for pengespill i utgangspunktet, og det er også sterke reguleringer for det i norsk lov. Norsk Tipping kan selvfølgelig forsvare seg med å si at de er de eneste som har lov, at det er vanskelig å ruinere seg på Lotto-spill og at overskuddet går til gode formål.

Og det kan hende det, Hamar. Men ei spilledille avler gjerne ei anna. For drømmen er den samme: Nedbetalt huslån, kontinuerlig ferie på Bahamas og råd til alt man måtte ønske seg. Faktisk så god råd at man kan gi bort alt man eier, inkludert samtlige skjelett i skapet (i dette tilfellet en imaginær ex-kjæreste). Lotto-millionærer er ikke som andre millionærer, innforstått å bli Lotto-millionær er den beste måten å bli millionær på. Det er faktisk få ting du blir lykkeligere av. La oss håpe du er fra Verdaln. Selv om den som satte de to tinga i sammenheng, åpenbart aldri har vært i området.

Min konklusjon er altså: Det er ikke greit med skjult markedsføring. Især ikke for statlige monopolers godt regulerte produkter som gjør folk syke. Og ja, også en ekstra liten detalj: Try får ikke lede min neste PR-kampanje.

112 comments

  1. Øystein

    Først det vi er enig om. Norsk Tipping bør være forsiktig med markedsføring, både fordi “varen” det reklameres for er avhengighetsskapende, men også fordi Norsk Tipping har monopol.

    Mer usikkert er det om dette er det du kaller skjult markedsføring, og om dette i så fall er ulovlig. Uten å være ekspert på lovverket her kan jeg komme på flere andre kampanjer iverksatt av eventbyråer der oppdragsgiver i starten er skjult og målsettingen er å skape buzz ved at folk lurer på hva dette er for noe. Kan ikke se at dette stuntet vesentlig skiller seg fra andre lignende.

    Med all respekt så synes jeg argumentet om at man her kapitaliserer på uheldig stilte menneskers ønske om et bedre liv er på grensen til surmaget. Objektene i annonsene ble faktisk gitt bort, og det må være lov til å gjøre noe utradisjonelt uten å bli mistenkt for å utnytte fattige.

    Ut fra beskrivelsen fra artikkelen på db.no er min mening at dette var et artig og uskyldig stunt.

    For ordens skyld: Jeg har ingen tilknytning til Norsk Tipping eller reklamebransjen.

    • antigirl29

      Det er forskjell på å “skape buzz” og å selge et produkt. Tipper det var flere som leverte en Lotto-kupong som følge av kampanjen, derfor meiner jeg det er skjult markedsføring.

      Jeg er forøvrig surmaget med glede. Det burde flere være.

        • antigirl29

          Umulig å diskutere dette uten konkrete eksempler. Men hvis formålet er å selge mer, kan det hende det er de som er på grensa til ulovlig markedsføring i stedet for at Norsk Tipping sin kampanje var grei?

  2. Even T

    Bra skrevet! Jeg gikk i sakens anledning inn på Norsk Tippings nettsider, og jaggu har de ikke et etisk regelverk liggende. Hvem skulle trodd det. Her kan man blant annet lese at “kontakt med eksterne skal være basert på redelighet og åpenhet”. Jeg spurte på Norsk Tippings facebookvegg hvordan denne kampanjen ivaretok hensyne til redelighet og åpenhet, og fikk følgende svar:

    “Hei Even, Vår kontakt med eksterne er basert på redelighet og åpenhet. Norsk Tipping tar høyde for at våre kunder vet dette og forstår forskjellen på Norsk Tipping som selskap og en produktkampanje som er et virkemiddel for å reklamere for produktet Lotto.

    Markedskampanjen på finn.no skulle eksemplifisere at “Lottomillionærer ikke er som andre millionærer”. De som henvendte seg til kampanjen og ble trukket ut til å motta gjenstandene som ble omtalt i kampanjen, hadde også muligheten til å frasi seg omtale.

    Vi har også andre Lotto-kampanjer, og Lottomillionær-filmer –
    En film viser en Lotto-hippiemillionær som kjører en flower-power tanks rundt på viddene med et stort smil om munnen mens han spiller Jimi Hendrix på volum 11. Vi anbefaler selvfølgelig ingen av våre Lottomillionærer å gjøre dette. selv om det gjenspeiler en tanke om at Lottomillionærer ikke er som andre millionærer.

    Like lite som at vi tror våre millionærer vil råkjøre med tanks i grisgrendte strøk, tror vi at våre kunder vil betvile vår troverdighet som selskap på bakgrunn av denne kampanjen. I så fall ville det selvfølgelig være sterkt beklagelig.”

    Javisst.

    Jeg er usikkert på hva som er mest provoserende – “vi tar høyde for at våre kunder vet dette, så da er det greit at vi juger”, eller det andre forsvaret som nevnt -har blitt nevnt – folk får jo tingene sine likevel, så da har vi jo ikke lurt noen! Sannheten koster altså én flatskjerm-TV.

    • antigirl29

      Takk for det og takk for at du deler dette. Jeg klarer ikke å unngå å tenke at dette er det som skjer når du bruker reklamebyrå i stedet for kommunikasjonsbyrå. For dette er ikke bare Norsk Tippings ansvar, men også Trys. De burde vite bedre enn å kjøre kampanjer for statseide aktører på dette viset.

      • Even T

        Uansett er det Norsk Tippings ansvar, det er jo de som har gitt oppdraget til Try. Jeg synes det blir å skyte budbringeren å flytte ansvaret vekk fra Norsk Tipping, uten at jeg dermed er spesielt imponert over Try av den grunn. Argumentasjonen til Norsk Tipping om at det er forskjell på dem “som selskap” og reklamekampanjene deres holder ikke i det hele tatt.

        (Jeg ser forresten at jeg hadde noen veldig merkelige setningskonstruksjoner i forrige innlegg. Håper det var forståelig likevel. Jeg skylder på en overfølsom touchpad, eller hva det heter.)

  3. Pingback: Prisen for sannheten er en flatskjerm-TV « Derrida i lommeformat