Det er da du innser

Det øyeblikket du innser at det ikke blir han og deg.

Det du burde skjønt for lenge siden. Da han bare snakka om seg selv på første date og hadde glemt hva du het på tredje. Da han snudde seg for å sove etter du hadde sugd han mens du kledde av deg sjæl. Da han ikke dukka opp da han sa han skulle, men heller kom på døra sørpe full sju timer seinere. Da han ikke svarte på de femten meldingene du sendte i løpet av helga.

Likevel gjør du sjuke ting. Ikke på noe tidspunkt er du like selvsentrert og urealistisk. Du analyserer alt han har sagt til deg og finner likevel en positiv tolkning. Du analyserer alt dere har gjort sammen og finner en positiv tolkning. Du analyserer alt han har sagt og gjort i det store og hele og finner en tolkning som innebærer mest mulig av deg. Du ringer, du melder, du liker, du stiller opp og du følger etter til det er så flaut at du like gjerne bare kan fortsette.

Og mens du gjør det så bare innser du. Du innser at heile det bildet du lagde. Av parmiddager med fiffen, bryllup på Seychellene og lykkelig samliv i enebolig på Nordstrand. Eller i hvert fall av regelmessig puling, normal middag og felles hotellrom i Paris. Det bildet eksisterte bare i ditt hode. Ikke i hans.

Sånn cirka på det tisdpunktet begynner du å føle deg sjukt patetisk. Fordi du også innser at mannen ikke var halvparten så bra som du trodde, men at alle hans overvurderte egenskaper også bare var et produkt av din egen fantasi. At det er han som er selvopptatt, og dessuten at han ikke er særlig interessant eller verdt å bruke tida si på. Det er da du sletter nummeret hans.

Og så innser du at det er bare deg igjen. Du skriver en bloggpost om at singellivet er det beste i verden og at menn bare er så overvurderte og at du elsker å bare ha sex med deg selv. Du tenker at du er sjukt voksen som ikke oppfører deg slik som du pleide å gjøre da du var 17, men heller går og lager deg en fet middag for en og blar deg gjennom kontaktlista over potensielle pulemenn og tenker at denne hendelsen ikke hadde noe å si for din egen selvtillit eller tro på livet eller styrke i egne handlinger, bare for din tro på akkurat denne mannen.

Men du veit godt det er løgn.