Farlig fett direkte fra Danmark og VG
Verken aviser eller forskere gjør jobben sin, men alle tror på dem likevel. Bra vi har fett og innvandrere å skylde på.
VG kan i dag bringe oss saken “Livsfarlig fett selges i innvandrerbutikker“. Avisa har vært på kostholdskonferanse og hørt på den danske professoren Steen Stender, som har vært en tur på tre butikker på Grønland og tre butikker på Vestkanten i Oslo. Der har han observert at han fant flere kjeks og kaker med transfett på Grønland, og kommet fram til konklusjonen “det er undergrupper i Norge som får i seg store mengder metabolsk gift.
Jesus, det er mye jeg kunne sagt om denne forskeren, om denne saken og om vinkling og journalist, ikke minst etter en lengre diskusjon med sistnevnte på Twitter i dag. Men nå skal jeg være litt systematisk her, det lærte vi jo tross alt på barneskolen.
La oss oppsummere hovedfunnene i saken:
1. Det fins spesielle “innvandrerbutikker”.
Jeg forsøkte lenge å spørre VGs journalist Shazia Sarwar hva som legges i dette begrepet. Svaret varierte fra “Ordet brukes for tilkjennegi en type butikk. Ikke eier av butikk” til”butikker, særlig på Grønland, eid av innvandrere, med 90% av sine produkter fra utradisjonelle land” til ”butikk som selger varer man ellers ikke får tak i landet og særlig til innvandrere”. Det er interessant, siden jeg handler på grønnsakshandler på Grønland hver dag, velger blant et bredt utvalg grønnsaker fra Toten og møter en overvekt av folk uten spor av innvandrerbakgrunn.
Jeg finner det også interessant at slike butikker visstnok ikke fins på Vestkanten, særlig siden Vinderen har en av de beste grønnsakshandlerne i byen. Og at Remabutikker nok ikke klassifiseres som innvandrerbutikker til tross for at disse ofte er eid av folk med innvandrerbakgrunn og henter et bredt spekter av sine produkter fra utradisjonelle land, eksempelvis kaffe, bananer, appelsinjuice og sjokolade, alt hyggelig importert av Reitan & co.
2. Alle bruker disse begrepene
Get real, sier VG-journalist Sarwar. Alle kaller visstnok grønnsaksbutikk på Grønland på innvandrerbutikk og hvem er jeg (eller de) til å stille spørsmål ved det?
Ok, i så fall er jeg ikke en av alle. Hva skjedde med grønsaksbutikk? Når fikk grønnsaker transfett? Og når slutta VG å være kritiske?
3. Disse såkalte innvandrerbutikkene selger transfett
Også interessant funn. Særlig siden noen av de produktene på det norske markedet som inneholder transfett er: Tursjokoladen Kvikk lunsj. Snacks som potetgull og ostepop. Ulike typer frossenpizza. Ferdigmat til fryseren. Og kjeks, særlig fra den utradisjonelt norske kjeksfabrikken Sætre.
Sist jeg sjekka ble alle disse produktene solgt på Narvesen. Sikkert noen på ulike grønnsakshandler også, altså, men selv kjøper jeg mest squash og paprika der.
4. Vi baserer oss gjerne konklusjoner frar marginale undersøkelser
Det tar jo dritlang tid å sjekke vareinnholdet i mer enn 20 varer på vestkanten og tilsvarende på Grønland. Det får duge at dansken bare var innom 6 av en million butikker, og at han bare tok for seg av kaker og kjeks på grønnsakshandlene og ingen Kvikklunsj på Vestkanten. Det tar vel dessuten dritlang tid hvis en journalist i Norges største avis skal stille kritiske spørsmål til en dansk forsker. Forskning er jo alltid objektiv og til å stole på.
Eller var det sånn at en eller annen forsker hadde en hypotese han gjerne ville ha bekrefta og fant de svarene han ville ha?
5. Transfett er livsfarlig
I Norge liker vi ikke ting som er livsfarlig. Kan hende noen har interesse av å dekke over salget av transfett, da? Hvem har betalt for denne forskninga? Ikke veit jeg. Men det kunne vært interessant om noen sjekka. Sarwar, for eksempel.
6. Vi har undergrupper i Norge
Jeg har ennå ikke turt å spørre om hvem disse kan være av frykt for lignende svar som i funn 1.
La oss konkludere i denne saken:
Det er undergrupper i Norge som ikke har lært seg betydningen av ordentlig journalistikk. Det er minst en forsker i Danmark som ikke har lært seg å forske. Og det er potensielt 400 deltakere på en kostholdskonferanse som ikke har fått særlig objektiv informasjon i dag.
Selv vil jeg kategorisere disse konklusjonene som særs skuffende. For min subjektive mening er at dette faen ikke er kult, VG. Dere er liksom avisa mi. Og jeg liker å tro at dere kan så mye bedre enn dette. Jeg liker å tro at dere er av dem som er kritiske på folkets vegne, ikke bare nyttige idioter for matvareindustrien. Jeg liker å tro at det fins noen få aviser der ute som fortsatt kan utføre kritisk journalistikk og som har en viss integritet i nyhetsformidlinga, til tross for at den noen ganger handler om Tone Damlis venstre pupp.
Jaja. Vi kan jo tenke oss at det er noen som har betalt for denne “forskninga”. Da får vi vel i det minste gratulere dem med at dette var en god investering. Så lenge noen fører referat. Og vi kan skylde på innvandrerne.
Konstruert fra matvaremafiaen i dette landet som ikke takler konurransen fra disse innholdsrike butikkene som det er hyggelig å handle i.
Du sier alt det jeg tenkte da jeg leste denne saken, pluss mye mer. Håper du har sendt denne til avisene, og at den trykkes – allerelst i VG.
Friskmelding av Kvikk Lunsj..:DN er dømt i PFU for feil i artikkel om Kvikk Lunsj. den sjokoladen har 0,01 gram transfett, noe som f.eks. i Danmark der det er forbud mot transfett gjør at den klassifisres som UTEN transfett. Artikkelen om sjokoladen var vinklet feil, og sjokoladen er frikjent, DN ble dømt av PFU. les link: http://www.pfu.no/case.php?id=1477
) bare sjekk en vanlig Kiwibutikk..
Eller er jeg enig i at vi vil ha bort ALL bruk av transfett! Det er fortsatt transfett i flere norske produsenters supper og kjeks. Vi trenger ikke lete på Grønland (eller Frogner