Det er ikke en menneskerett å bo i Moss

Hver dag ruller historiene over skjermen. Om de stakkars dagpendlerne som står i kø, går i kø og tar tog i kø. Og som nå raser over siste rapport fra Transportøkonomisk Institutt om at  Intercity-forbindelsen ikke bør bli bygd ut. De står på Moss stasjon og fryser og venter på at toget skal komme, sånn at de kommer seg på jobb i Oslo i tide.

Jeg skjønner frustrasjonen, men greier ikke heilt å mobilisere den sympatien de ønsker. Det er et par ting det er viktig å huske på i denne sammenhengen.  Det eine er at det faktisk ikke en menneskerett å bo i enebolig i Moss. Det andre er at det ikke er en menneskerett å gjøre karriere i Oslo og ha en smertefri reisevei til jobben, samtidig som man bor i Moss.

Ei togutbygging gir isolert sett en miljøgevinst, dersom transportalternativet er bil. Samtidig er dette et spørsmål om tilbud og etterspørsel. Eller høna og egget, om du vil. Dess flere tog til Østfold, dess flere pendlere mellom Østfold og Oslo. Men det som faktisk er hakket meir bærekraftig er om folk bor og jobber på samme sted, og faktisk ikke trenger tog eller bil for å komme seg til jobb, men kan ta t-banen eller sykkelen. Med utbygging av Intercity-forbindelsen bygger vi samtidig flere sovende steder langs jernbanelinja. Det er knapt mulig å oppdrive folk i arbeidsdyktig alder på stedene rundt Oslo på dagtid, med unntak av folka som jobber i de langåpne barnehagene folk putter ungene sine i før de drar inn til Oslo for å jobbe.

Jepp, jeg veit at noen må flytte ut fordi boligmarkedet i Oslo er så pressa. Men også fordi de har andre behov enn det Oslo kan tilfredsstille. Jeg er vant til å bo i enebolig i utmark i grisgrendt strøk, men har tatt konsekvensen av at Oslo er den byen som gir meg de beste mulighetene for jobb og karriere. Derfor har jeg bosatt meg i Oslo, og tar trikk til jobben. Og bor i bygård i fem etasjer. Vil jeg gå tur i marka, er det ikke langt med t-banen, jeg trenger ikke å ha løype som begynner ved dørstokken. Så lat er jeg tross alt ikke.

Hadde jeg vært så uheldig å skaffe meg jobb på Fornebu måtte jeg nok gått til innkjøp av bil. Dette u-landet for kollektivtransport i utkant-Oslo har et kjempepotensial. Her kan folk bo og jobbe, eller reise med buss eller bane fra andre deler av Oslo. Dersom bussen og banen hadde gått, sjølsagt. Men det gjør den ikke, for verken Oslo eller Akershus gidder å ta ansvar for det.

Fortentning av egen by burde være en prioritert oppgave, framfor å prøve å innlemme halve Østfolds befolkning i Oslo mellom halv ni og fire mandag til fredag. Så kan vi heller bruke jernbaneengasjementet vårt til å få bygd ut høyhastighetstog på Dovrebanen, Bergensbanen og Sørlandsbanen. Det tipper jeg på sikt vil være meir bærekraftig enn at folk bor i enebolig i Moss.