Åpent brev til Petter Northug

northug

Kjære Petter Northug,

Jeg trodde aldri denne dagen skulle komme, men nå er det på tide å si det høyt: Det er over mellom oss. Og det er ikke meg, det er så til de grader deg.

Jeg er kanskje ikke omdømmeekspert, men jeg har fått med meg såpass at du har det litt tøft nå. Og man skal vel ikke forlate menn som ligger nede. Snarere tvert imot i mitt tilfelle. Men la oss være ærlige her: Du la deg ned sjæl, og du lukter piss. Du får faktisk ikke min støtte nå.

Lenge har jeg forsvart deg mot folk som har litt mindre sansen for deg enn meg. Andre har sagt at du var en kjiping, jeg har sagt at det bare handla om image. At du sikkert var en bra fyr, men at du tok litt piss på det hele At du, eller i hvert fall noen i kulissene dine, var genial i mediene med ditt bad boy-image som sikra den største interessa for langrenn på mange, mange år i hele skiverden, altså Norge og Sverige.

Mange har også ment at du var for sjølopptatt. Jeg har sagt at det er slik man blir av å være stjerne. Når man er er et bestselgerprodukt, er det ikke rart man oppfører seg som det. Man må være litt slik for å bli ordentlig god. Det er forventa av deg. Og hele Norge blir møkksur hvis du ikke leverer.

Det er bare ett problem: Å være bad boy er nemlig først og fremst et image, og det imaget har ei grense. Det kan være kult å stikke hull i noen dekk, bli litt for full eller svinge innom en strippeklubb. Det er sånne ting som er nok til å få en sak eller to i VG, en tweet fra Vi Menn og et par nakenmodeller som venner på Face. Men så stopper det der. Man gir kanskje inntrykk av at man kjører i fylla, men man GJØR det ikke, for man vet bedre. Man gir kanskje også inntrykk av at man gir faen i alt og alle, men man ER faktisk hyggelig med de man møter når kameraet er avslått (også nakenmodellene).

Jeg hører Vi Menn forsvare deres fortsatte sponsing med at gutter skal ta vare på hverandre. Men du tok jo ikke vare på mye gutt, du lot han ligge igjen skada i grøfta mens du kom deg unna. Og der og da var det din karakter som døde. Eller din bad boy, om du vil.

Dette kunne ikke ha skjedd alle. Å kjøre i fylla er ikke en dum ting alle kunne gjort, som såkalt omdømmeekspert Jarle Aabø og dagens mest idiotiske Facebook-gruppe forsøker å hevde. Å kjøre i fylla er intet mindre enn et drapsforsøk, og de fleste av oss har aldri drømt om å gjøre det selv om vi har vært aldri så fulle og dumme for egen regning. Det fins mange som sliter, men de lar ikke kompisen i stikken for det. Du kan heller ikke kalle deg et medieoffer her. Det var ingen i VG som ga deg ei flaske vodka og en Audi sist jeg sjekka. Derimot er du et såpass stort forbilde for unge gutter som nå kanskje også begynner å kjøre i fylla, at vi alle burde være glad for den massive kritiske dekningen denne saken får. Det er nemlig ikke alle det går like bra med når de kræsjer.

Det er selvfølgelig trist at det aldri blir meg og deg, men det er jo bare å innrømme at jeg er på utkikk etter en ekte mann. Jeg trenger en mann som vet at nok er nok, og en mann som har råd til taxi når promillen er for høy. En mann som ikke stikker av fra problemer. En mann som tar ansvar for sine feil. En mann som veit at det fins andre mennesker enn seg sjæl å ta vare på. DET er nemlig en ekte mann, og HAN må gjerne vinne en tur til Las Vegas.

Jeg har likt deg. Sjukt godt, faktsk. Men nå er det altså over. Det er ikke annet å gjøre enn å dra plasteret kjapt av, si takk for nå og vende deg ryggen. I trøstepremie skal du få noen pakker purre i plast og en guttetur til Helsinki med Matti Nykänen. Selv ønsker jeg meg nummeret til John Carew.

Beste hilsen og med ønske om god bedring,

Mag