Gravide skal få sitt eget jakkemerke som de kan ha på på bussen, slik at folk skal skjønne at de ikke er feite, men gravide. Det skal føre til at folk ikke tror at de er feite. Og at de reiser seg for dem på bussen. Lykke til med det.
Det er nemlig mange som liker å sitte på bussen. Vær derfor forberedt på at en rekke jakkemerker av denne typen vil dukke opp på bussene framover. Continue reading
OL begynte i dag, med kvalifisering i den folkekjære sporten slopestyle. I flere dager har norske media satt fokus på viktige saker som tv-seeing i arbeidstida og politikere som lover å sette fokus på menneskerettigheter mellom lakseruller, akevitt og lusekofter. Det alle landets avisdesker egentlig har brukt tida på, er å forberede de neste 18 dagers glitrende ordspill for opp- og nedturer. De er foreløpig mentalt forberedt på gull til Svindal (Aksel GULL Svindal), influensaepidemi i deltakerlandsbyen (Atsjo i Sotsji), 223 saker om buksene til curlingsgutta med referanser til norske folkeeventyr, og at den norske hopperen Rune Velta skal falle i bakken (Rune snakker ut: – Jeg Velta).
Desember er her. Denne deilige måneden med syngende reinsdyr og engler som daler ned fra skjul til skjul, med alt som er viktig i verden pakka inn i vatt, og all mulig dritt pakka inn i papir. Jeg vurderte å liveblogge heile desember i år, men kom fram til at det ville blitt ulidelig kjedelig, ikke minst for meg. Desember er jo kliss lik år etter år, og jeg kan heller fortelle deg hva som kommer til å skje, før det skjer.
Denne uka kunne Dagsrevyen viderebringe det jeg vil tro er en ganske viktig nyhet for folk i Finnmark, nemlig at det er streik på flere flyplasser der oppe. Og at det har vært det i nesten to måneder. Det er jo langt til Finnmark, så jeg kan skjønne at det tar litt tid før nyhetene kommer ut til resten av landet. I frykt for ytterligere forsinkelser, bringer jeg deg derfor neste ukes nyheter om Finnmark på Dagsrevyen.
Den mest uavhengige personen i hele Europa, Thorbjørn Jagland, skal igjen dele ut en pris til et veldig godt fredsprosjekt, nemlig EU. Han presenterer samtidig en femårsplan for sitt uavhengige fredsprosjekt, Nobels fredspris.
Ok, jeg har kommet fram til følgende: Jeg er blakk. Så sinnsykt, innihelvete jævlig blakk. Jeg har også kommet fram til at det skjer nøyaktig på samme tidspunkt hvert eneste år, sånn cirka rett før 17. mai, sånn at jeg heller ikke i år kan ha fin kjole eller fiksa bunad eller god champagne å feire et eller anna med. Og jeg er dødslei av det.
Derfor, som en slags flukt fra en underbetalt hverdag: Her er alt jeg ville gjort HVIS jeg var rik som fan:
Ole Ivars får refs av Likestillingsombudet fordi de foretrekker en mannlig bussjåfør i stedet for en kvinnelig av samme art. Det er jo en kjent sak at majoriteten av norske kvinner drømmer om å tilbringe sine beste år sammen med en sju åtte middelaldrende og lett overvektige mannfolk, i en turnèbuss på en eviglang kjøretur opp og ned Østerdalen. Jeg er glad noen endelig snakker vår sak!
Og mens Likestillingsombudet er ute og snakker, har de også en høne (nei, Likestillingsombudet, dette er ikke slang for det kvinnelige kjønnsorganet) å plukke med flere andre norske artister, og har sendt ut brev til dem det gjelder.
Den kristne kusina mi kom innom sist uke, med et fremmedlegeme i hvitt gull på fingeren. Jeg må innrømme at jeg ble noe overraska. Den siste infoen jeg hadde fått over et glass rød saft var at dama ofte gråt seg i søvn over det faktumet at hun var 28 år, relativt nyfrelst, men temmelig ulykkelig, siden drømmemannen stort sett holdt seg ved høyrehånda til faren og dreiv og dømte all verdens pakk nord og ned. Og at resten av menigheten var gift på tolvte året og allerede hadde planlagt sølvbryllup.
Tanken om at hun hadde slått seg til ro med et ubesudla liv i et skap hun ville holde seg inne i, sammen med mora og faren hennes som jo tross alt har stifta en familie der inne, hadde også slått meg, selv om jeg merka at møtet med en fyr som het Jesus også åpna øynene hennes for andre menn. Riktignok menn innafor et noe begrensa og smalt segment. Du skal helst ha stått opp fra de døde tredje dag for å få innpass der i gården. Men nå kom hun med informasjon om at hun hadde “falt pladask” for en fyr med Jesus-tatovering på skuldra og innoverrumpe. Den pladaskfallinga veit jeg ikke helt hvordan utarta seg, men det kan ha skjedd etter et stort inntak av bibeltekster, dameblader, glutenfri nattverdsoblater og lavendel-te. Og jeg rakk ikke å si grattis før fyren hadde fridd. Jesus Christ.
De fleste har fått stigespillet inn med morsmelka og de fleste går på en real stigespilloverdose i sjuårsalderen. Enkelte velger likevel å spille stigespill hele livet, med de gode, gamle og hysterisk enkle reglene: Det gjelder å klatre til topps og unngå fellene som får deg til å ramle ned. Disse menneskene er gjerne folkevalgte av ulikt kaliber og overbevisning, og vel, de siste dagers, måneders og års hendelser har fått meg til å innse at vi trenger å ta en gjennomgang av reglene i stigespill. Med spesielt fokus på fellene.
Nå går jeg snart og legger meg, men vil bare vedde sokkene mine og et par middels store lapper på at en eller annen fyr vil gå ut og kritisere dette i morgen. Overskrifta blir vel sånn ca: “Tronarving leker med rovdyr. – Skandaløst, sier ekspert”.
Vedder også på at den eksperten er Carl-Erik Grimstad. Eh, jeg mener “ekspert”.
