
Den kristne kusina mi kom innom sist uke, med et fremmedlegeme i hvitt gull på fingeren. Jeg må innrømme at jeg ble noe overraska. Den siste infoen jeg hadde fått over et glass rød saft var at dama ofte gråt seg i søvn over det faktumet at hun var 28 år, relativt nyfrelst, men temmelig ulykkelig, siden drømmemannen stort sett holdt seg ved høyrehånda til faren og dreiv og dømte all verdens pakk nord og ned. Og at resten av menigheten var gift på tolvte året og allerede hadde planlagt sølvbryllup.
Tanken om at hun hadde slått seg til ro med et ubesudla liv i et skap hun ville holde seg inne i, sammen med mora og faren hennes som jo tross alt har stifta en familie der inne, hadde også slått meg, selv om jeg merka at møtet med en fyr som het Jesus også åpna øynene hennes for andre menn. Riktignok menn innafor et noe begrensa og smalt segment. Du skal helst ha stått opp fra de døde tredje dag for å få innpass der i gården. Men nå kom hun med informasjon om at hun hadde “falt pladask” for en fyr med Jesus-tatovering på skuldra og innoverrumpe. Den pladaskfallinga veit jeg ikke helt hvordan utarta seg, men det kan ha skjedd etter et stort inntak av bibeltekster, dameblader, glutenfri nattverdsoblater og lavendel-te. Og jeg rakk ikke å si grattis før fyren hadde fridd. Jesus Christ.
Continue reading →