“Dagbladets nettavis er full av relevante utenriksstoff og er overhode ikke det nye svaret på BingoBingo”, sier jeg. Også bare:

Her snakker vi utenrikspolitiske nyheter av bred allmenn interesse

“Dagbladets nettavis formidler de aller mest relevante nyhetene hver dag fortløpende på en saklig, balansert og informativ måte”, sier jeg. Også bare:

Folkeopplysning på sitt aller beste. Ikke bare flått, men en ny, farlig en. I motsetning til den som de før hevdet var livsfarlig.

“Dagbladets nettavis er alltid der det skjer. De får med seg det viktigste som skjer i landet hver dag”, sier jeg.  Også bare:

Det de ikke får med i overskriften, er at også sauen Hans og ektemannen Andreas var en del av kostymet. Og at de alle skal hoppe i høyet der oppe på Frogner, selvfølgelig.

“Dagbladets nettavis handler overhode ikke om klipp vi andre så på YouTube for et år sida og nå egentlig ikke syns er så gøy lenger”, sier jeg. Også bare:

Hvis noen lurer, så er den svarte gjenstanden den trådløse mikrofonen. At det er vanskelig å feste den når man har kjole, kunne jeg godt skrevet en avhandling om, hvis Dagbladet trenger oppfølgingssak.

“Dagbladets nettavis er ikke bare opptatt av pupp. De er opptatt av viktige motetrender i sden store verden”, sier jeg. Også bare:

Regner med vi ser dette som anbefalt 17. mai-antrekk neste år. Og da må vi alle huske at Dagbladet var først ute.

“Neida, Dagbladets nettavis er ikke den nye interiørbloggen heller, hvor har du det fra?” nærmest insisterer jeg. Også bare:

Buggar. Hva skal jeg nå gjøre med mine fem kilo husholdningssalt uten jod?

Ah, det er digg det livet i fornektelse. For virkeligheten er virkelig ikke alltid til å holde ut. Men hvis den en gang tar meg igjen, skal jeg i hvert fall minne meg selv på følgende: Det fins alltid en nettjournalist i Dagbladet som har det verre.

Kjære kong Karl Johan. Du har gjort så mye fint for dette landet. Særlig har du gitt oss mange fine partysvensker som har betydd mye for oss unge norske kvinner. Tusen takk for det.

Kjære Bjørnstjerne Bjørnson.  Jeg sier som deg: I valg mellom falske venner og åpne fiender har jeg alltid foretrukket de siste. Takk for alt, uten deg hadde jeg ikke vært der jeg er i dag.

Kjære 50-øringen. Du var en viktig del av min økonomi, ofte hele min økonomi. Noen ganger var det bare deg og meg. Nå er det bare meg.

Kjære pølsebrød: Du var Norges verste bakverk, en høykarbohydratisk bombe som bare påførte oss smerte. Nå er du borte fra butikkhyllene, og da bare kjenner jeg og de cirka 5 millioner andre nordmenn at vi elsker deg like høyt som alt anna med mel i. Nærast er du når du er borte, sier jeg bare.

Kjære smørkrise: Du var det aller viktigste i livet til så utrolig mange. Så forsvant du som dugg for solen. Og igjen stod vi, med masse smør. Det var jævlig, det.

Kjære fortida: Alle veit jo at alt var bedre før. Tusen takk for det. Håper på mer av deg.

Kjære den amerikanske økonomien: Du var verdens største. Det er du fortsatt, selv om du ikke er.

Kjære debatten om debatten om debatten. Jeg skulle gjerne lagt ned en krans på deg. Men en krans på deg blir fort en debatt om debatten om debatten om debatten.

Kjære den skattefri tilværelsen til Odd Nerdrum. Ingen lever evig. Du levde lenger enn de fleste andre. R.I.P.

Kjære dyden til Sarah Palin jr. For Sarah Palin lever du fortsatt. For oss som kan vårt o-fagspensum er det åpenbart at du ikke lenger er blant oss. Hvil i fred.

Kjære den ene utgaven av Skrik: Det siste skrik har forlatt landet. Jeg legger ned 630 millioner hvite roser som et siste minne.

Kjære Lambda. Av luft er du kommet. Til luft skal du bli. Som luft skal du atter gjenooppstå. 110 millioner takk for følget.

Kjære Carl I. Hagens ettermæle: Du hadde ni liv, og de liva hang ofte i en tynn tråd. Så kom en Nobelkomite-entusiast og kappa tråden en gang for alle. Hvil i fred.

Kjære Statskirka. Du døde i smug. Men jeg regner med at du allerede har fått din velsignelse.

I påvente av at VG tar til vett og balanserer regnskapet, tar jeg saken i egne hender. Her er verdens mektigste fedre.

1. Stellan Skarsgård:

Stellan Skarsgård blir stadig far til et nytt talent som kommer til å bli flinkere enn han, blodigere enn han, heitere enn han og mer kjent enn han. En fin måte å sikre at karrieren varer for evig på uten for mye ubehagelig arbeidsinnsats.

2. Stein Kåre Kristiansen

Stein Kåre Kristiansen vist en enorm evne til fornyelse av det norske samfunn. For det fortjener han en plass på toppen.

3. Woody Allen

Woody Allen har en enorm kjærlighet for sine barn. Til og med så mye at han er gift med en av dem. Det er makt i de utstrakte hender, som noen ville sagt.

4. Arnold Schwartzenegger

Arnold er en av de som ifølge SU puler nedover. På klassisk politikervis puler han rundt for å skaffe seg velgere, og han har derfor barn på de utroligste steder. Er du en av dem, og har du ikke sett din far på ei stund? Fortvil ikke. Arnold kommer alltid tilbake.

5. Tom Cruise

Tom er en av dem som liker å spesialdesigne sine barn. Han kaller faktisk cirka hele menigheten sin for sine barn, og det er de alle glade for. I Norge ryktes det at noen kaller Tom Cruise og Hank von Helvete for tidenes far og sønn. Selv kaller Tom dem for tidenes Tom Erik, og han lar Hank hoppe i sofaen så mye han bare vil.

6. Brad Pitt

Brad er en av de godguttene som stadig tar på seg ansvaret for andres barn, særlig hvis de er fra krigsherja land og ikke har noen menneskerettigheter igjen. Det går nå rykter om at Brad til og med vil forsøke å bli noens mor, ved å gå til sengs kun ikledd Chanel No 5.

7. Barack Obama

Til tross for at hans barn ikke har stemmerett og til tross for at han er halvneger, har Barack blitt en mektig mann. Når vi spør Barack hva som er suksessformelen bak hans suksessfulle farskap, har han bare ett svar: Yes, jeg kan!

8. Arne Strand – far til Christian Strand, pikkolo i Hotel Cæsar

Arne Strand fortjener også en plass på lista. Det er tross alt han og ikke Åge som er far til hele Hotel Cæsars pikkolo, Christian Strand.

Ok, jeg har prøvd i mange dager nå å være ei normal dame. Det vil si ei dame som ligger med folk fordi jeg er forelska i dem. Eller er forelska i folk fordi jeg ligger med dem. Eller i det hele tatt som liker folk, noe som ofte er utfordrende nok i seg sjøl i min verden. Jeg meiner, hvorfor i helvete skal jeg bruke så sjukt mye tid på å like folk? Hvorfor skal jeg møte dem og bli kjent med dem og late som jeg liker dem og prate om tusen uinteressante ting mens jeg drikker ting jeg egentlig ikke har så lyst på, men er nødt til å ha hvis jeg skal holde ut å være sosial ein heil kveld? Kan jeg ikke bare ha noen tilgjengelig som ikke trenger at jeg sier de riktige tinga? Kan jeg ikke bare ligge med folk og la det være med det?

Nei, er svaret. Dette samfunnet er bygd opp av sosialisering. Den type sosialisering jeg ikke gidder. Sosiale medier, fotballtrening og holmenkollenstafett. Fredagspils, parmiddager og høflighetsvisitter. Prat. Jævlig masse prat. Og jeg har vondt i halsen. Derfor: Ny plan. Her er noen grunner til at det er best å droppe menn til fordel for en dildo. Og mennesker generelt til fordel for gummi, plastikk eller silikon:

• Dildoer er ikke krevende mennesker du plutselig våkner på sida av og som du så ikke helt veit hvordan du skal bli kvitt. Det er bare å legge dem i skuffa og la dem vente på neste gang du trenger dem.
• Dildoer gir deg ikke telefonnummeret sitt og tar ikke telefonnummeret ditt. Dermed slipper du å sitte og vente på at noen skal ringe, og du unngår usannsynlig mye fylleteksting.
• Du trenger ikke å kle deg på noen spesiell måte for at dildoen skal være interessert i deg. Ikke trenger du rette på håret eller krølle på øyenvippene eller sminke bort kvisene dine heller. Dildoen stiller opp. Uansett.
• Du velger størrelse på dildoen din heilt sjæl.
• Dildoen får aldri lure ideer om nye stillinger, nye damer eller nye steder. Den er ikke dårligere i alkoholpåvirket tilstad og den sovner ikke når den ikke skal. Den funker. Som den skal. Alltid. Så lenge du husker batterier i hvert fall.
• Det er ingen vits i å sammenligne dildoen din med Alexander Skarsgård. Dildoen vil i alle tilfeller være mye bedre. Alltid. Bare sjekk de movesa.
• Vil du ha en ny dildo, er det bare å bestille en på nett. Du veit til og med at du får nøyaktig det du bestiller.
• Dildoen blir ikke sur hvis du vil ha flere utgaver av den i bruk samtidig. Det er opp til deg hvilken du vil bruke når.
• Dildoen er ikke dyr i drift. Alt du trenger, er et par AA-batterier, og livet ditt får et heilt nytt innhold.
• Dildoen krever ikke å få se på fotball når du har helt andre planer for den.
• Dildoen gjør seg ikke ferdig og snur seg for å sove før du er ferdig.
• Dildoen lar alltid deg bestemme posisjon.
• Men dildoen holder helt stilt når du er ferdig med den. Ingen snorking, ingen prating og ingen dype kjærlighetserklæringer. Den tar ikke fra deg plass i senga en gang. Og aller best: Den har null dårlig ånde.
• Dildoen har ikke foreldre.
• Og dine foreldre vil aldri mase om å få møte dildoen din.

Good stuff. Jeg holder meg til dildoer heretter. Snakkes når jeg kommer på andre tanker.

Denne er spesielt tilegna alle dere som akkurat nå sitter og planlegger det perfekte sommerbryllup. Se Parks and Recreation heller.

Ok, jeg har kommet fram til følgende: Jeg er blakk. Så sinnsykt, innihelvete jævlig blakk. Jeg har også kommet fram til at det skjer nøyaktig på samme tidspunkt hvert eneste år, sånn cirka rett før 17. mai, sånn at jeg heller ikke i år kan ha fin kjole eller fiksa bunad eller god champagne å feire et eller anna med. Og jeg er dødslei av det.

Derfor, som en slags flukt fra en underbetalt hverdag: Her er alt jeg ville gjort HVIS jeg var rik som fan:

• Kjøpt den feteste leiligheten på Oslo øst og en fin fyr som passa til
• Gitt litt penger til samtlige av tiggerne. Bare for å være litt edgy og på kant med loven.
• Kjøpt et par skylapper til Fabian. Så han slipper å bli så plaga med eventuelle tiggere han ser på vei til jobb.
• Kjøpt en seilbåt og konstant fulgt etter den globale oppvarminga
• Leid inn Tim Wendelboe som privat dealer/gigolo på fulltid med overtidsbetaling
• Oppretta eget, utømmelig partysvenskeharem
• Gitt alle junkies gratis heroin heilt uten salmebok
• Laga et fond som sørga for at kvinners inntekt alltid ligger et par prosent over menns
• Hyra inn Rei Kawakubo til å lage en enorm kleskolleksjon helt fri for beige, pastellfarger, blonder, trikot og polyester som kan selges svært billig i samtlige Vero Moda- Bik-Bok- og HM-butikker i byen med ekstra rabatt for studenter
• Hyra inn en hypnotisør til å overbevise verdens befolkning om at kvinner gjør seg best med kjøtt på beina og vett i huet
• Oppretta et lovlig bordell med konstant sikkerhetsovervåking og et utømmelig kondomlager
• Bytta ut samtlige sportssendinger på NRK tv med alle filmene til Wim Wenders og Tim Burton på repeat, siste nytt om Skarsgårdfamilien tre ganger per dag og et talk show med Karley Sciortino, Norah Ephron, Hertugen av Västergötaland og Jarvis Cocker så ofte som mulig
• Hyra inn Tom Waits til å synge for meg hver gang jeg lå i badekaret og så kanskje joine meg i badekaret
• Permanent fjerna alle kroppshår og sørga for at de aldri kom tilbake
• Pult i alle rom på slottet, inkludert balkongen
• Reist rundt i verden og aldri skrevet hjem

Hvem melder seg frivillig til å gjøre meg rik?

Mye har skjedd i den rojale verden den siste tida. Har du ikke fått det med deg til tross for medias noe insisterende holdning? Her er høydepunktene:

Den norske dronninga sov tydeligvis i alle rom i Slottet før hun flytta inn. Et betimelig spørsmål er da: Har hun også pult i alle rom? For det ville jeg i hvert fall gjort før jeg valgte soverom. Dessuten driver dronninga og flasher kunstsamlinga si for et par journalister med referatforbud for tida. Etter min mening har samlinga sterke feministiske trekk. Ingen – jeg gjentar: ingen, skal si at dronning Sonjen mangler hår på overleppa etter dette. Knut Olav Åmås fikk seg imidlertid et par puteøyeblikk.

Over til hertugen av Västergötaland. Han har en tendens til å leve i skyggen av sine kvinner for tida. Denne gangen var det Estelle som stjal showet. Dette kaller man altså å stjele showet i kongekretser:

Jeg kaller det heller litt uheldig bruk av lommetørkle. Hertugen har også vært i Malmö. Her har han sett lengselsfullt på en mann uten hår i t-skjorte og tenkt tilbake til den tida da han var vanlig mann og treningsinstruktør som surfa rundt på nettporno:

Ellers har Kungahuset trist meddelt at Greve Carl Johan Bernadotte af Wisborg har avlidit. Kongeeksperter landet rundt diskuterer nå om dette var det som skulle til for at Sverige på nytt kan forsøke å importere sine eksklusive bomullsdotter til Norge. Dessuten har Madeleine bestemt at vinden ifra venstre snart bør snu og begynt å henge med litt nye venner:

I Danmark gjør folket opprør mot at deres kongelige ikke jobber. De har kastet et blikk på den enorme innsatsen som Europas kongelige daglig yter for fedrelandet, og syns det er uhørt at ikke Kronprins Fredrik gjør det samme. Her kan du også sjekke om Fredik jobber i dag. Fredrik har på sin side hatt en glødende 1. mai-tale for 2-timersuka og utvida pappapermisjon. SU-konge Audun Lysbakken er imponert og lover å stille opp på neste kappkjøringsarrangement. Det meldes forøvrig også om at Danmarks prins Henrik har ytret et ønske om å bli skilt og flytte til Norge.

Rundt om i Europa pågår den stadige interne konkurransen prinsene har med seg selv om å finne så like koner som mulig. England og Spania lå lenge bra an, men Danmark leder likevel, siden de har to like koner som også ligner England og Spania på en prikk:

Moralen er: Vil du hoppe til sengs med en prins, slank deg noe innihelvete og farg håret brunt.

I Spania har litt for mange fått med seg at det er en elefant i rommet. Det er ikke mer å si om den saken. Annet enn at Gus Van Sandt gjerne vil lage film.

Tilbake i Norge, har hele Norges tenåringsprinsesse funnet ut at man aldri blir for gammel til å spise noe som er eldre enn en selv. Mette-Marit har skjønt at blogging er veien å gå til oppmerksomhet, og vurderer derfor å bli rosablogger. Jeg gleder meg til Thomas Moen skal bli kongeekspert.

Milly Kakao er dessuten stadig i vinden. Det meldes at hun verken kommer til å delta på lederforum i Davos eller på den svenske kongedåpen. Dette skyldes store sjokkskader siden hun hele tiden har trodd hun var kokt på økologisk dyrka kakaobønner, men nå har skjønt at foreldrene hennes faktisk har hatt seg. I alle rom.

Det var ukas rundtur. I’ll be back.

Morgenbladet har satt en skribent i Tinghuset som bruker tida si på å observere det han meiner er andre journalisters upassende oppførsel. Er det ok?

Jeg er litt usikker. På den eine sida: Kristopher Schau er flink til å skrive. Han er flink til å formidle et inntrykk av rettssaken som ligner det jeg og du ville hatt, og for det skal han ha takk. Det har han da også fått. Jeg kan ikke tenke meg noe annet som har blitt så hylla på Facbeook-veggen min de siste ukene som nettopp det han skriver. Det er viktig, og det har betydning for folk. Men gir det han grønt kort til å fortelle hvordan alle andre til stede har og burde ha det og hvordan de burde reagere på det?

Nei, mener jeg i det jeg leser hans tredje rettsnotat i Morgenbladet etter uttallige oppfordringer i sosiale medier. Det handler om at pressen må skjerpe seg.

Det å være journalist under denne rettssaken må være en ubeskrivelig tøff jobb. Det er en utfordring folk møter med ulike reaksjoner og på ulike måter. Noen sjekker Yr.no, andre sjekker hva journalisten på sida sjekker på telefonen sin og rapporterer inn til Morgenbladet. Og ja, noen ler, om så bare av noe de har lest i avisa. Latter er også en reaksjon, en følelse mange trenger. På samme måte som de trenger å skjerme seg litt fra det som skjer, gjennom å bla i ei avis eller bla litt gjennom Twitter-feeden. Journalister er hele mennesker, også de kan ha behov for å være litt trivielle selv om jobben deres er aldri så viktig.

Det er en grunn til at ikke alt for mange utenforstående burde være inne på et presserom. For journalister oppfører seg uforståelig noen ganger. Deres oppgave er ikke å være deltakere, men å formidle. De skal ikke  la seg rive for mye med, de skal forsøke å forholde seg objektive i en situasjon det er nærmest umulig å forholde seg objektiv til. De skal formidle fakta, og for å gjøre det, kan det hende de må la følelsene få utløp rundt noe annet. Kristopher Schau er kanskje litt på sida av det hele. Hans rolle er nettop å formidle hvordan det føles å være til stede i Tinghuset. Han skal ta inn over seg hva som skjer på en helt annen måte enn mange av de andre. Det er også viktig, men han kan ikke ta utgangspunkt i seg selv for å dømme andre.

Jeg er drittlei av at det er pressen som skal få folks sinne retta mot seg i denne saken, de burde faen meg få en gullmedalje bare for å orke å være til stede. Av alle ting Kristopher Schau kunne bidratt med her, er ikke hans selvrettferdighet som skribent akkurat det viktigste. Jeg gir faktisk faen i om journalisten på sida av han sjekka ei irrelevant nettside. Det kan godt hende han likevel skreiv en fantastisk kommentar. Som handla om rettssaken.

Kjære Fabian,

En gang var du min favorittordfører. Ikke fordi vi er så enige om partipolitikk, du og jeg. Men jeg hadde stemt på deg i et direktevalg. Før.

For du har vært bra for oss. I en by hvor en fjerdedel har annen kulturbakgrunn enn den tradisjonelle norske, har du snakka varmt for et mangfoldig og inkluderende Oslo. I hvert fall mens media var til stede og du hadde champagne i glasset. Du har besøkt moskeer og du har vært på internasjonale festivaler. Etter 22. juli var du en av de som samla byen. Jeg har møtt deg mange ganger, og jeg har vært imponert hver gang. Før.

Så stemte altså Høyres landsmøte fram et krav om tiggerforbud. Det er et forbud du har vært litt for positiv til den siste tida, så jeg regner med du var blant de som stemte for. I hvert fall blir det din oppgave å forsøke å sette det ut i live. Tigging er tross alt primært et Oslo-problem. For dere. Nå.

Oslo-problem har vi nok av. Men for deg og ditt parti er det altså viktigere å bruke ressurser på å hindre folk i å forsøke å redde sitt eget og sine barns liv slik at bakgården din blir litt ryddigere enn å skaffe folk de sykehjemsplassene eller behandlingstilbudene eller barnevernstilbudene de har stått litt for lenge i kø for å få.

Innvandrere vil du sikkert gjerne fortsatt ha, men de skal kanskje helst være sivilingeniører og ha bygd moske for egne midler først, så dere slipper å bruke de skattepengene dere ikke ønsker å kreve inn, på dem? I så fall kan det være verdt å nevne at tiggerne heller ikke krever så mange av de skattepengene. Med mindre dere bruker ressurser på å fjerne dem, selvfølgelig. Forsømte barn, derimot. De kan ikke vente med å få hjelp til dere har rydda i parken. Verken nå eller seinere.

Det er mange ting jeg kunne ha tilgitt deg, Fabian. Dette er ikke en av dem. En gang virka du samlende på denne byen, nå skal du altså jobbe for å støte ut en del av den. Det blir uten mi støtte.

For herved slår jeg nemlig opp med deg. Det er ikke meg, det er så til de grader deg.

Ikke lenger din, Magnhild

Det er bare å innrømme det - de fleste av oss er opphengt i puppers utseende. Enten hvordan våre egne ser ut eller hvordan andres ser ut. Problemet er at vi ser alt for få puppebilder som faktisk viser normale pupper. Derfor har websida 007b.com laga Normal Breast Gallery - rett og slett et galleri der folk legger ut bilder av sine normale pupper. Se og lær hvordan normale pupper ser ut!

Kilde: 007b.com