• Det er nå blitt helt umulig å kommunisere med menn uten at de hiver på femten ulike variasjoner over kolon og parantes, også kjent som smilefjes. I tillegg til noen LOL og ROFL. Hvaffan feiler det norske menn? Når ble de fjortiser uten evne til å kommunisere med bruk av både subjekt, verbal og ikke minst objekt? Har feminister inndratt samtlige tastatur og omprogrammert dem mens menna så sin siste fotballkamp?
• Jeg har nå mer hår på musa enn norske menn har på brystkassa. Menn har nemlig oppdaga Waxing Palace i evig higen etter å bli den nye Marcus Schenkenberg – som om noen damer noen gang syns han var digg. Eller så har de begynt å barbere seg over hele føkkings kroppen. Heller kviser enn hår på brystet, da, eller? Jeez.
• Jeg kan ikke lenger stole på menn for bra utstyr som bil og stereo. I dette ultrafeminiserte samfunnet er det nemlig like sannsynlig at menn har en dyr bysykkel og avansert sous vide-utstyr. Faen, ass. Det er så mye man må ta ansvaret for sjæl nå.
• Menn er nå mer opptatt av tenne på dyre lamper enn dyre damer. De har rett og slett blitt så enormt opptatt av interiør at det er umulig å se om de er homo eller ikke ved et tilfeldig besøk. For det er jo ikke sånn at du kunne funnet ut slike ting på noen annen måte enn gjennom stereotyper.
• Hvis jeg først finner en fyr å henge med ei lita stund, er det gjerne en partysvenske som er enda mer feminisert enn den norske mannen. Og det kan jeg fortelle deg, at da er det ikke plass til mine ting på badet. Baderomshylla hans er full av hans hårprodukter. Og i tillegg får jeg verken ha hudkrem eller pudder i fred, om jeg skulle få plass til dem. Akt dere, norske menn, dere vil ende opp der dere også hvis dere ikke tar grep.
• Menn har begynt å rydde. Det er skikkelig ille, for hvis jeg nå har med en ukjent mann hjem, vil han ikke lenger sette pris på begrepet sjarmerende kaos. Han vil heller begynne å alfabetisere bokhylla mi enn å pule meg på en haug med pocketbøker. Akk og ve, alt var mye bedre før i tida.
• Jeg kan nå bare glemme min plan om å få unge så jeg kan ta et års permisjon og skrive ei bok. I det ungen akkurat begynner å roe seg litt, kan vi nemlig banne på at den norske mannen kommer og skal ha resten av permisjonen. Hva skjer da? En gjeng feminiserte menn som skriver bøker. Skjerp, ass.

Som kvinne mener jeg det er på tide å gjøre noe. Dette er DRAMATISK. Jeg gidder faen ikke å være den mest maskuline personen i dette samfunnet av rosahorer, hvitmalere og gardindebattanter. NÅ, folkens. Handle NÅ!

I morra kan det være for seint.

Ok? Til tross for at Rolness ikke akkurat presenterer mye mer enn drøye påstander uten å vise til andre fakta enn et par beleilige utdrag fra en forskningsrapport og de meningene han selv har tillagt en gruppe stråmenn ved navn “feminister”, en annen ved navn “visse innvandrermenn” og en tredje ved navn “forskere”, så har jeg tenkt å ta han på ordet. Her er noen fakta til Kjetil Rolness:

Først noen tall:

• 4 700 seksuallovbrudd ble anmeldt i 2012. Av disse var 1120 voldtekter, noe som er det høyeste antall i norsk historie.
• 58 prosent av voldtektsofrene kjente gjerningsmannen fra før
• 40 prosent av voldtektene skjedde på fest
• Kun 13 prosent av voldtektene var overfallsvoldtekter
• Fra 2008 til 2012 har antall anmeldte voldtekter steget med 12 prosent
• Voldtektsutvalget anslo i 2010 at rundt 90 prosent av alle voldtekter ikke meldes til politiet. De er altså ikke en del av statistikken.

Ut i fra dette mener jeg å kunne hevde at vi har et voldtektsproblem i Norge. En enkelt voldtekt er forøvrig også et problem.

Så noen avklaringer av begreper:

• Enkle forholdsregler: De også menn kan ta. Hva med å flytte fokus bittelitt fra “ikke bli voldtatt” til “ikke voldta”?
• Falske voldtektsanklager: Kan selvfølgelig forekomme, som med andre anklager, og er ille. Det har imidlertid ingenting med feminisme å gjøre.
• Fremmedfiendtlige: De som mener “kvinnesynet til visse innvandrermenn” er fakta som sier noe om at “norske menn” ikke voldtar.
• Den samlede gruppe norske menn: De som ikke blir dratt inn for retten hver gang en voldtekt skjer. Faktisk er det rimelig få norske menn som blir dømt for voldtekt overhode. Langt færre enn de som begår dem.
• Uanmeldt: Det svært mange voldtekter, særlig de som er begått på hjemmebane, er – blant annet på grunn av skamfølelse og redsel for ikke å bli trodd. To faktorer som blir forsterka av kommentarer om voldtekt som overdrevet og hersketeknikk, for eksempel.
• Populist: Den som skriver innlegg med meninger som en tror er populære blant folk. Mangler ofte integritet: når man har meninger man står inne for uavhengig av den rådende opinionen.
• Møkkamenn: De som ser det som sin fremste kampsak å undergrave betydningen av problemet voldtekt.
• Voldtektsmann: Det jeg, til tross for at jeg er feminist, ikke tror Kjetil Rolness er. La oss alle klappe han litt på hodet for det, da, folkens.

Og til slutt en konklusjon:

Føkk off, Kjetil Rolness. Du er bedre enn dette.

Mandag: Nytt slagord lansert i Finnmark. La elva leve!

Tirsdag: Nyhetsvarsel fra NRK Dagsrevyen: Finnmark brenner. Det ryktes at tyskerne har satt fyr på hele fylket.

Onsdag: Urbefolkning oppdaget i Finnmark. Hør mer om saka på Dagsrevyen.

Torsdag: Ny og gripende tv-serie fra Finnmark. Dagsrevyen viser ferske bilder fra serien om den lille samegutten, Ante.

Fredag: Dagsrevyen bringer tv-bilder fra demonstrasjonstoget mot EF i 1972, siden dagens bilder av 17. mai-toget i Hammerfest ikke kom fram i tide.

Lørdag: Oppsiktsvekkende nyhet fra Finnmark – grenser til Russland

Søndag: Dagsrevyen  melder at Svartedauden har kommet til Finnmark. Nærmere bestemt med et skip, i 1349.

1. Joseph Conrad: Mørkets hjerte

- Det som først og fremst kjennetegner verdenslitteraturen, er at den reiser universelle problemstillinger man kan kjenne seg igjen selv om bøkene er skrevet for lenge siden. Det er ikke så greit å være trønder på konstant reise i Tyskland. En gang tok jeg for eksempel båten opp Donau. Tenk på alle de bleike folka som sto ved elvebredden og så på meg. Oh, the horror, hufser Katzenjammer-Solveig.

2. Homer: Illiaden

- Jeg skjønner godt hvordan Odyssevs hadde det, jeg. Det er utrolig, altså. Uansett hvor jeg reiser i Tyskland, så virker det som om krigen nærmer seg slutten. Men det skjer en masse drama for det, det kan jeg love deg. Tyskland er jo dramatikkens vugge, forklarer Katzenjammer-Solveig.

3. Gabriel Garcia Marquez: Kjærlighet i koleraens tid

- En gang hadde jeg lungebetennelse. Like etter det traff jeg en gammel gubbe som nettopp hadde blitt enkeman. Det hadde jeg venta lenge på, gitt. Det er klart, jeg ser visse likehetstrekk mellom denne boka og mi historie, smiler Katzenjammer-Solveig lurt.

4. Knut Hamsun: Sult

- En gang jeg var i Oslo var jeg skikkelig sulten. Jeg tror det var rett før middag, forteller Katzenjammer-Solveig med dyp innlevelse.

5. Ukjent forfatter: Noas ark

- En gang jeg var i en liten by i Tyskland, begynte det å snø, sier Katzenjammer-Solveig. – Dæven, altså. Jeg trodde aldri det skulle slutte. Jeg måtte bare samle noen av mine nærmeste, det vil si de som var i nærheten, og si: ‘Nå folkens. Nå må vi bare henge litt her til det går over’. I ettertid er jeg glad for at jeg tok ansvar. De kan jo faen ikke i å brøyte i det landet.

6. Dante: Den guddommelige komedie

- Ah, det der er bare så klassisk, ler Katzenjammer-Solveig. – Man går i kirka og så begynner man bare å le.

7. Henrik Ibsen: Peer Gynt

- Det er mange som ikke vet det, men det er faktisk meg denne boka handler om. Jeg heter jo Solveig, ikke sant? Og jeg venter og venter på en mann som er ute i verden og finner seg sjæl. Han kommer nok tilbake, avslører Katzenjammer-Solveig.

8. Virginia Woolf: To the lighthouse

- Det er sånn med meg også det. Jeg tror jeg kan få besøkt Dyna fyr en gang. I hvert fall så lover hun ene i bandet mitt meg stadig det selv om manageren min meiner at været er for dårlig. Men så går nå tida, da vet du. Plutselig er vi på vei hjem med danskebåten. Og akkurat i det fyret nærmer seg, så får jeg lyst til å synge en sang heller, forteller Katzenjammer-Solveig med et lurt glimt i øyet.

9. Snorre Sturlason: Heimskringla

- Diverse folk som reiser ut i verden, erobrer og kommer tilbake som konger? Oh yes. Der har du meg i et nøtteskall, sier Katzenjammer-Solveig, som forøvrig avslører at hun er allergisk mot nøtter.

10. Euripides: Phaedra

- Altså, der går grensa. Jeg har aldri vært forelska i stemora mi. Hvaffan er greia med det, liksom? utbryter Katzenjammer-Solveig.

Arkitekttegnet = overflødig opplysning, tipper ingen har bygd bygårder på frihand, ikke engang på Oslo øst.

Balkong = leiligheta kommer til å gå minst 300.000 over takst.

Barnevennlig = hold deg unna. Du liker tross alt å kunne sove lenge i helgene.

Bokhyller = sjekk fremmedordboka for eiendomsmeglere. Finnes ikke i leiligheter som selges.

Boligen selges som den er = medfører sjelden riktighet. Du får som regel ei tom leilighet uten så mye som et duftlys.

Budrunde = ustabil sinnstilstand der man håper på evig lykke i et overprisa hjem og har et svært uansvarlig forhold til egen framtidig økonomi.

Duftlys = skal framkalle den hjemmekoselige følelsen. Framkaller som regel migrene og/eller passiv-aggressiv sinnsstemning.

Eiendomsmegler = vennlig person  som har som jobb å få deg til å betale mest mulig for kåken. Må ikke forveksles med en venn.

Enerhaugen = haug som blir mer og mer oval. Strekker seg snart fra Carl Berner til Middelalderparken.

Et steinkast = relativt begrep som i eiendomsmeglerkretser betyr noe som er et par kilometer lengre enn verdensrekorden i spydkast. Men så er jo en stein mye mindre enn et spyd, da.

“Fin romfølelse” = megler med dårlig ordforråd og leilighet uten særpreg

Fjordgløtt = muligheter for å se saltvann om du klatrer veldig høyt

Friske tulipaner på do = boligstylist på ferde.

Foreldre med bortskjemt studentbarn på visning = doping i boligmarkedet. Burde vært forbudt.

Gjesterom med plass til seng = gjestfrihet på meglervis

Grünerløkka = den største bydelen i Oslo. Strekker seg fra St. Hanshaugen til Sagene til Tøyen.

Herskapelig = fullt av gips i taket.

HTH-kjøkken = alt som ikke er IKEA-kjøkken.

I hjertet av = svært presis stedsangivelse. Merkelig nok lite brukt av orienteringsløpere, geologer og folk som går i fjellet.

Ingen forkjøpsrett = bra for psyken, men ingen retrettmulighet om du vinner budrunden.

Ingen gjenboere = absolutt ingen mulighet til å få se digge menn som går naken rundt i naboleiligheta

Industripreg = kjøleskap i stål og ei lampe du aldri får med på kjøpet.

Leiligheten ligger i nærheten av Oslo Ladegård og Middelalderparken = alle boliger fra Brugata til Helsfyr.

Lys og effektiv = helt ordinær leilighet

Lys og trivelig = helt ordinær leilighet

Lys og pen = helt ordinær leilighet

Moderne leilighet = har IKEA-kjøkken

Mulighet for balkong = det kunne i et tenkt tilfelle vært plass til balkong utafor vinduet ditt, men det vil koste deg jævlig masse tid og penger å få bygd en.

Mulighet for 3-roms = hvis du flytter to vegger, kjøper et nytt vindu, skifter golv – og med forbehold om at veggen ikke er bærende.

Må sees! = hold deg unna. Du har aldri råd til den uansett.

Nytt bad i regi av borettslaget = ikke gratis, må fortsatt betales for. Av deg.

Nærhet til Botanisk Hage = heile Oslo Øst

Nærhet til Botanisk Have = skrivefeil

Nærmeste nabo = begrep som meglere bruker på samme måte som folk i grisgrendte strøk.

Område i utvikling = byggeplass

Oppussingsbehov =veggene i boligen er ikke malt i hvitt eller andre nyanser av caffe latte.

Oversikt over alle utestedene i nærheten i prospektet = ikke spesielt fin leilighet. Du kommer ikke til å gidde å være hjemme.

Praktisk et eller anna= noe i leiligheta som ikke ser ut i måneskinn, men som du kan få bruk for på en god dag.

Prisantydning = resultatet av gjettelenken ”Tenk på et tall”.

Romslig bad = ikke spesielt fint bad

Rustikk sjarm = en eller anna teglsteinsmur et eller anna sted i leiligheta

Sjarmerende = uten rette vinkler

Smart oppbevaringsløsning = benevnelse for alle merkelige skapløsninger på steder der ingen kunne tru at det kunne være et skap.

Soilrør = ord man sier på visning for å virke som man veit hva man driver med.

Spektakulær utsikt = Barcode

Spennende område = tegn på at prospektet er skrevet av megler fra Oslo Vest som har kjøpt en spennende frukt på nærbutikken på Grønland

Særpreg = et eller anna interiør fra en annen verdensdel, en farge i andre nyanser enn latte og cappuccino, eller noe anna megleren syns er passe stygt.

Stor og romslig entre = alle de andre romma er små og upraktiske.

Sitrusfrukt i skål = forsøk på å få deg til å glemme at kjøkkenet lukter urin, at utsikten er bedrøvelig eller at du kan høre naboen skjære brød i etasjen under.

Stue med plass til sittemøbler = det skulle faen bare mangle

Takst = voksendelen av prospektet, den delen uten bilder. Bør leses.

Walk-in closet = bod med plass til for eksempel klær

Åpen kjøkkenløsning = kåken er liten nok til at du må spise i senga

Stakkars Rune Øygard. Det er tøft for en type som ikke akkurat kaller en spade for en spade å måtte svare på hundre spørsmål om sex og språk i sosiale medier foran hele Norges befolkning som en anna #SoMe-ekspert. Derfor har jeg tenkt å gi mannen et lenge etterlengta pusterom og la han uttale seg om de to tinga han liker aller best i verden: politikk og omsorg. Her er fem spørsmål til Rune Øygard om Folkehelsemeldinga. Og svara hans.

1. Rune Øygard, fredag la regjeringen fram Folkehelsemeldinga “God helse – felles ansvar”. Der argumenteres det for å styrke folkehelsearbeidet ved å legge til rette for politikkutvikling på tvers av sektorer. Hva er din kommentar til det?

Det er helt umulig å kommentere. Det er så situasjonsbestemt. Det er jo flere dager siden. Det er mulig det var noe regjeringen skulle vise meg eller at de skulle lære meg å bruke folkehelsen, men jeg vil ikke gjette noe.

2. Skjønner. Eller forresten, det gjør jeg ikke, men ok. Et av de sentrale punktene er at omsorgen for elever i skolen skal styrkes. Det må vel passe deg utmerket?

Dette er en type språk vi i det offentlige Norge bruker oss i mellom, som sikkert er litt vanskelig for folk med annen dialekt å forstå. Omsorg for elever, det betyr for eksempel å gi dem godteri og cola. Du vet at folk i fjortenårsalderen er opptatt av det. Og å styrke omsorgen, det betyr at vi bedriver litt nuss, kos og klems, inn og ut. Som vi sier. Så de blir trygge.

3. Takk for det oppklarende svaret. Et annet punkt i Folkehelsemeldinga er at “økende levealder og flere eldre i befolkingen fører til at flere lever med kroniske lidelser”. Du kan jo kanskje identifisere deg med det. Er det ikke litt kritisk?

Det vil jeg ikke si. Kroniske lidelser er typiske uttrykk vi som ruler i det offentlige Norge, bruker for å vise totaliteten i en situasjon. Det betyr at alt er suverent bra og positivt, noe jeg er helt sikker på at min kone kan bekrefte. Jeg skjønner at dette kan være litt vanskelig for deg å forstå, men jeg kan godt forklare deg det over en whisky en dag.

4. Ellers takk. Neste spørsmål: Meldinga slår fast at “kommunene har et bredt ansvar og besitter virkemidler på tvers av sektorer. Det innebærer at mange av medarbeiderene i kommunen har ansvar for oppgaver som bidrar i det lokale folkehelsearbeidet”. Stemmer det?

Det blir like teoretisk, ikke sant. Der står det noe som er basert på stikkord og ikke på helhet. Jeg vil ikke spekulere i det, for det blir bare ren synsing. Det er nok en påstand som var basert på situasjonen der og da og som hadde en helt annen målsetting.

5. Viktig poeng. Til slutt vil jeg bare spørre deg: Det hevdes at levealderen har økt betydelig de siste årene, særlig for kvinner. Lover det dårlig for din framtid blant de unge?

Jeg skulle gjerne gitt bedre svar på det, for jeg liker ikke komme med søkte svar, men jeg svarer på det jeg kan svare på og ikke på det jeg tror. Men dette her kan man si jeg brukt mye tid på. Jeg har ikke problemer med å forstå at folk stiller spørsmålstegn, hva er det der for noe. Jeg stiller meg selv spørsmål om hvorfor jeg ikke stilte flere spørsmålstegn. Men dette har ikke vært i tankene mine.

Takk for intervjuet, lykke til videre i rettssalen

Til slutt en liten disclaimer så jeg slipper å høre fra Mette Yvonne Larsen i nærmeste framtid: Nei, dette er ikke de ekte svara til Rune Øygard, men et produkt av fri fantasi. Come on, han ville aldri svart så tydelig.

Jeg trodde jeg hadde et avklart forhold til Distrikts-Norge, avgrensa til et lite sted i ei fraflytningstrua bygd langs en europaveg som stadig trenger oppgradering, der det  ligger et gårdsbruk med ubebodd fjøs og bortleid dyrkamark som jeg heldigvis ikke har odel på. Inni det huset bor foreldra mine – to mennesker som, om de mot formodning skulle ut på sjekkemarkedet igjen, kunne brukt ord som ressurssterk, sosial, engasjert, glad i rødvin, skiturer og ei god bok på sin match.com-profil med god ryggdekning.

Disse folka og dette huset utgjør min barndomsheim, den delen av Distrikts-Norge jeg føler meg knytta til. I kjelleren er fortsatt et halvt rom fylt opp av esker med ræl som jeg eier, men nekter å forholde meg til, med møbler jeg ikke har plass til og bøker jeg tror jeg kommer til å lese en gang til. Når kontoen når nye bunnivå, er de greie å ringe til, og når jeg synes alle andre folk er idioter, er de som regel enige med meg i det. Det setter jeg stor pris på. Innafor de fire veggene er jeg heime.

Etter år med negativ erfaring har jeg lært å beregne tida i min lille flik av Distrikts-Norge til å være akkurat så passelig lang at vi kan kalle det kvalitetstid når vi skilles, slik at det er greit å ta turen og returen på toget, toget, bussen, ferga og bussen for å være i den bygda som utgjør heimstedet mitt. Men som jeg ikke føler meg heime på.

Altså, jeg hedrer gjerne min mor og min far, og jeg håper sjølsagt at de får leve i landet. Og gjerne der på landet. De er bra folk, og i riktig mengde veldig trivelige og greie. De er viktige folk for meg, både sånn reint biologisk, av og til økonomisk, og fordi de har skjønt noe som ingen andre jeg møter på toget, toget, bussen, ferga eller bussen mellom urbane og rurale strøk, ikke har fått meg seg:

Jeg er ikke redninga for Distrikts-Norge. Jeg har ingenting i Distrikts-Norge å gjøre. Ikke har jeg unger til å fylle opp skolene med, en mann til å fylle opp 7. divisjonslaget i fotball med, en hobby til å fylle programmet på kulturkvelden på samfunnshuset med. Jeg mangler også Coop-kort, evnen til langtekkelig tomprat, en utdannelse det går an å bruke til noe lokalfrisøren anerkjenner, og tålmodighet. Jeg sier ikke at jeg er noe bedre menneske enn folk som bor i Distrikts-Norge, sjøl om jeg av og til tenker at jeg er det. Jeg ser ikke ned på Distrikts-Norge, sjøl om Distrikts-Norge tror det er derfor jeg har flytta til Oslo.  Vi er bare ikke en god match.

Jeg er ikke interessert i Distrikts-Norge. Der spiller jeg rollen som noen jeg ikke er, de få dagene i året jeg er der. Jeg får prestasjonsangst av Distrikts-Norge fordi Distrikts-Norge har satt premissene for vår relasjon, og det gjør at jeg ikke er interessant når jeg er der. Ingenting jeg gjør er riktig for Distrikts-Norge, men jeg er ønsket likevel. Jeg skjønner det ikke. Distrikts-Norge har en misforstått forelskelse i meg som jeg ikke gjengjelder. Og som jeg skulle ønske at Distrikts-Norge tok inn over seg at er helt misforstått.

Hvorfor skal Distrikts-Norge med alle sine bestanddeler klage så jævlig på at jeg ikke bor der? Og mase så jævlig om når jeg har tenkt å flytte tilbake. Distrikts-Norge får fram det verste i meg. I alle fall den delen av Distrikts-Norge jeg kjenner best. Og som overhodet ikke kjenner meg.

Distrikts-Norge er ikke redninga for alle. Og jeg er definitivt ikke redninga for Distrikts-Norge.

Så kjære Distrikts-Norge: Det er nok litt deg, men det er først og fremst meg. Uansett: Det er slutt.

Yes, nå kommer de snart. Romfolket. Det er en deilig tid hvert år, full av fremmedfrykt, avisadvarsler, skremselspropaganda og sinna menn i politiuniform som prøver å se tøffe ut mens de lager en vits på Twitter. Er du likevel en av dem som ikke har rukket å forberede deg til rominvasjonen ennå og ærlig talt ikke er helt sikker på hvordan du skal forholde deg til den? Fortvil ikke. Her er svar på alle dine spørsmål.

1. “Skal jeg legge penger i pappkoppen deres?”

Dette avhenger en rekke faktorer. Sånn som: Har du penger? Har du medmenneskelighet? Er du fremmedfiendtlig? Har du delingsvansker? Har du sympati? Har du det travelt? Har du lest at det lønner seg å være raus, men bare i sosiale medier? Er du en velkledd, selvhøytidelig, småsur representant for finans- eller kultureliten med seriøs angst for å ødelegge eget rennome? Og så videre. Du får nesten ta avgjørelsen der og da ut i fra de hensynene DU mener bør veie tyngst.

2. “Jeg så to personer fra romfolket som drakk kaffe fra 7-11. Hvafaen? Da må de jo ha masse penger? Prøver de å lure oss?”

En kaffe på 7-11 koster 20 kroner. Det er sånn cirka det billigste du får som både gir deg litt varme i kroppen og en beholder å ha de pengene du ikke får, i. Dessuten kan det hende 7-11 også har begynt med dette geniale og revolusjonerende konseptet “betal for en ekstra kaffe som noen andre kan få”. Men det er vel ingen  som betaler for en kaffe romfolket kan få, når jeg tenker meg om.

3. “Kan ikke Romania passe på dem selv?”

Nei

4. “Jeg jobber i Rusken i Oslo kommune. Hvordan skal jeg unngå at de bruker grillene jeg har satt ut i parkene til fri benyttelse for alle?”

Dette syns jeg du skal tenke litt mer på. Du kan begynne med å slå opp i Arne Næss: En del elementære logiske begreper, f eks under “deduktiv metode”. Slå så opp på m for menneske i Store norske leksikon.

5. “Jeg har sett en historie på Facebook om at de som sitter med unger på fanget, har dopet dem ned for at ungene skal ligge stille mens de voksne få sympatipenger. Da skal jeg vel bare å droppe å gi dem penger?”

Jeg skjønner at dette er tricky. Man leser så mange tåredryppende historier på Facebook om de som har det vondt. Noen handler til og med om mennesker som har det vondt helt uten at de har behov for å dope ned ungene sine. Det kan være greit å vite at ikke alle desperate situasjoner framkaller barnemishandling. Og at ikke alt som står i sosiale medier, er sant.

6. “Bak alle tiggerne står det rike og vellykkede bakmenn, da bør jeg vel droppe å gi dem penger?”

Den påstanden syns jeg du skal bruke litt tid på å dokumentere. Når det er klart, så kan du tenke litt over livets store spørsmål. Sånn som: Hvor mye bedre blir TIGGERNES liv hvis du IKKE gir penger?

7. “Hva hvis de tisser og bæsjer i parken?”

Ja. Hva hvis det? Uttallige forsøk hjelpeorganisasjoner har gjort på å bygge toaletter har blitt sabla ned av Oslo kommune. De færreste offentlige steder slipper dem inn, og langt mindre inn på do. De må bruke den eneste tieren de har fått i dag hvis de overhode skal komme inn på en offentlig do, og da er det viktigere med mat. Hvor faen tenkte du at de skulle gjøre fra seg egentlig?

8. “Jeg har hørt at romfolket spiser rotter. Er ikke det farlig? For meg, mener jeg?”

Nei

9. “Hva skal jeg gjøre om jeg blir utsatt for det utrolig skumle koppespillet som politiet advarer mot?”

Artig at du spør. Som de fleste andre pengespill, inkludert det meste du kan drive med i Las Vegas eller bruke Norsk Tippings spillekort til, er Koppespill designa for å bevise at de fleste som gambler, er idioter som før eller seinere taper penger. Det får nevnte idioter nesten stå for selv.

10. “Hvordan skal jeg rapportere romfolket til politiet hvis de sover på ulovlige steder?”

Det skal du ikke. Den som sover synder sjelden, bort sett fra i deres tilfelle. Romfolket synder mot norsk lovverk nesten uansett hvor de sover. Men de må dessverre sove likevel. Kan du ikke bare la dem gjøre det i fred?

11. “Hva hvis de roter gjennom søpla mi?”

Så kan det vel hende de tror de kan finne noe av verdi der. I motsetning til deg.

12. “Hva hvis FrP får gjennoført tiggerforbud?”

Så syns jeg de skal begynne med å forby seg selv. Jeg meiner, sjekk som den gjengen maser om oljepenger.

13. “Hva hvis de bare er helt vanlige folk som tilfeldigvis har såpass lite penger at de er nødt til å spørre deg om du vil dele på?”

Det kunne jo vært interessant å vite.

Hadde dere glemt at vi fikk vite det samme 23. januar i år?

For i så fall burde dere kanskje ikke blitt så sjokka?

Og forresten, siden dere faktisk har gitt oss oppskriftene på denne dietten, burde dere kanskje ikke være sjokka uansett, innholdet tatt i betraktning?

Takk for svar!

Beste hilsen,

Magnhild, deres trofaste forsideleser

Da våre tidligere ansatte har funnet nye utfordringer, søker vi etter dere som kan overta som hele Norges superpar.

Stillingen er den mest spennende dere kan ha som par i Norge hvis vi ser bort fra misjonær og deltakere i Paradise Hotel. Dere vil ha muligheten til omfattende pressedekning av hver minste detalj av livet deres og vil alltid skape engasjement uansett hvor dere går. Dette er en forholdsvis ny rolle i Norge, og dere vil ha full mulighet til å gå inn i Norgeshistorien som det totalt uinteressante paret alle var veldig interesserte i.

De vi søker bør ha en enestående evne til å tilpasse seg kommende trender innenfor røde løpere, realitykonsepter og samlivsformer. De bør ha et plettfritt ytre og bør forstå verdien av at noen hjelper dem å gjøre det enda mer plettfritt. De bør være unge og helst ikke utdannede og bør ikke ha et talent som skygger for det viktigste elementet ved hele deres eksistens: Deres eksistens. Det vil ikke være mulighet til å forme innholdet i stillingen selv.

Stillingen vil by på gode betingelser for rette vedkommende. Vi kan blant annet tilby frie spaserturer på samtlige av Norges røde løpere mot et lite knips, mulighet for diverse programlederjobber på siden, tilgang til den samlede garderoben til Moods of Norway og Leila Hafzi, dype analyser av eget ytre og indre liv fra Norges fremste kommentatorer, framprovoserte fanmeldinger fra samtlige av Norges idrettsstjerner og enorm oppslutning fra Norges befolkning mellom 9 og 90 i sosiale medier.

Sjukt masse reisevirksomhet må påregnes, men vi tar selvfølgelig regninga. En god del hets, omfattende overvåking og usann dokumentasjon er en del av hverdagen. Vi må dessverre innrømme en noe kjip sluttpakke, men hei, dere skal vel aldri slutte (sett inn ironisk smilefjes her)?

Søknad sendes til TabloidNorge@orgie.no Spørsmål om stillingen kan rettes til Ellen Arnstad, Trine Grung eller John Christian Elden, alt etter hvilket svar dere ønsker. Vennligst legg med intime bilder, komplett seksuell historie og passord til samtlige av dine sosiale medier.